Nynorskordboka
hank 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
hanke 1
substantiv hankjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein hank | hanken | hankar | hankane |
| ein hanke | ||||
| hokjønn | ei hank | hanka | hanker | hankene |
Opphav
norrønt hǫnk, hanki; av honkTyding og bruk
handtak på gryte, kopp og liknande
Døme
- kopp utan hank;
- slå hanka av mugga
Faste uttrykk
- ta hand i hanke medgripe regulerande inn i noko;
ta affære- det er på tide å ta hand i hanke med utviklinga