Nynorskordboka
honk
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei honk | honka | henker | henkene |
Opphav
norrønt hǫnkTyding og bruk
- band, ring, kvist, ståltråd eller liknande til å træ noko inn på
- knippe trædd på band, ring, kvist eller liknande
Døme
- ei honk med fisk
- som etterledd i ord som
- fiskehonk
- nøkkelhonk