Nynorskordboka
siktekikert, siktekikkert
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein siktekikert | siktekikerten | siktekikertar | siktekikertane |
| ein siktekikkert | siktekikkerten | siktekikkertar | siktekikkertane |
Opphav
av sikte (2Tyding og bruk
kikert som gjer det mogleg å få ei siktelinje til å falle saman med ein rett avstand i terrenget