Artikkelside

Bokmålsordboka

bøyle

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en bøylebøylenbøylerbøylene

Opphav

norrønt bygill, beslektet med tysk Bügel; diminutiv av bue (1

Betydning og bruk

  1. bueformet stykke av metall, tre eller lignende til å holde i eller spenne rundt noe;
    Eksempel
    • bøylen på en trekkbasun;
    • høretelefonene har en behagelig bøyle over hodet;
    • feste bøylen i karusellen for å unngå å falle ut
  2. (sule til et) fiskesnøre