Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
136 treff
Bokmålsordboka
62
oppslagsord
langobard
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
middelalderlatin
langobardus, longobardus
, ‘langskjegget’
,
jamfør
norrønt
langbarðr
;
jamfør
lombard
Betydning og bruk
person av en germansk stamme som bosatte seg i Nord-Italia i folkevandringstiden
Artikkelside
nedstamme
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
stamme
(
2
II
, 1)
fra
;
være etterkommer av
Eksempel
de fleste hunder
nedstammer
fra ulven
Artikkelside
nedstamming
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å stamme fra eller være etterkommer av
Eksempel
nedstamming fra en gammel slekt
Artikkelside
laksestamme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bestand
(
1
I)
av laks
;
jamfør
stamme
(
1
I
, 5)
Eksempel
de norske laksestammene
;
ville laksestammer
Artikkelside
kreft
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
cancer
‘kreps’, fordi en kreftsvulst kan ligne en kreps
;
samme opprinnelse som
kreps
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for sykdommer med unormal cellevekst i et organ eller vev
Eksempel
han har kreft i prostata
;
dø av
kreft
som etterledd i ord som
brystkreft
hudkreft
lungekreft
fellesbetegnelse for plantesykdommer som viser seg med sår og oppsvulminger på stamme eller grener
Eksempel
kreft
på poteter
;
epletreet har
kreft
Artikkelside
kvede
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
tre med kort stamme og hvite blomster i
rosefamilien
;
Cydonia oblonga
gul frukt med eple- eller pæreform av treet
kvede
(
1
I
, 1)
Eksempel
syltede kveder
fellesbetegnelse for lite tre eller busk av forskjellige slekter i rosefamilien, for eksempel
ildkvede
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lavtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
fra
gresk
opprinnelig ‘noe krummet’
Betydning og bruk
ring-
eller
hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt
eller
verdighet
Eksempel
dronningen hadde krone på hodet
;
bruden var pyntet med søljer og
krone
som etterledd i ord som
brudekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Eksempel
gjøre krav på
krona
;
krona
eide mye jord i middelalderen
topp(del), øverste punkt
Eksempel
krona på en tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir på hjortedyr
Eksempel
en hjort med diger
krone
isse
Eksempel
være skallet øverst i krona
indre krans av blader på blomsterdekke
Eksempel
blomsten har
krone
med blå blad
grener øverst på tre med lang, naken stamme
Eksempel
konglene hang øverst i krona på treet
som etterledd i ord som
trekrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
myntenhet i Skandinavia og på Island
;
forkortet
kr
Eksempel
1 krone = 100 øre
;
betale med norske kroner
;
buksa kostet 700 kr
;
regne om til kroner og øre
kronestykke
myntside med bilde av en
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
krona på verket
det som fullender et arbeid eller gjøremål
han satte krona på verket ved å gå helt til topps
Artikkelside
kabyl
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
kabyle
;
fra
arabisk
kabila
‘stamme’
Betydning og bruk
berber
fra fjellområdene i det nordøstlige Algerie
Artikkelside
totem
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
fra et
nordamerikansk
språk
Betydning og bruk
dyr, plante
eller
naturfenomen som en stamme identifiserer seg med og dyrker som guddom
Artikkelside
ja
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
já
Betydning og bruk
det å si ‘ja’ eller på annen måte uttrykke samtykke, enighet eller aksept
Eksempel
stamme fram et ja
;
gi noen sitt ja
;
få ja på tilbudet
stemme
(
1
I
, 3)
eller flertall av stemmer for et forslag
Eksempel
et ja til oljeboring i nord
Artikkelside
Nynorskordboka
74
oppslagsord
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
langobard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
langobardus, longobardus
‘langskjegga’
,
jamfør
norrønt
langbarðr
‘langskjegg’
;
jamfør
lombard
Tyding og bruk
person av germansk stamme som busette seg i Nord-Italia i folkevandringstida
Artikkelside
kome
2
II
,
komme
2
II
koma, komma
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
koma
Tyding og bruk
nærme seg
;
vere i rørsle mot
Døme
det kjem folk
;
der kjem toget
;
dei kom farande i full fart
;
hunden kom springande
;
kom no, da!
nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling)
;
møte opp, vitje
Døme
dei kom samstundes
;
dei kom ikkje fram før etter middag
;
endeleg kjem våren
;
det kom regn på isen
;
sorga kom over han
;
pakka kom fram i går
;
kom snart att!
bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
Døme
kome
i brann
;
ho er
komen
til medvit
;
han
kom
til skade
;
kome
til krefter etter sjukdomen
;
kome til seg sjølv att
;
kome i tankar om noko
;
dei kom raskt i god stemning
syne seg
;
dukke opp
Døme
spirene
kjem
til våren
;
ho kom fram frå gøymestaden
;
bilen kom rundt svingen
;
boka kom ut i haust
;
saka kjem i avisa i morgon
;
det kom fram mykje misnøye på møtet
gå ut frå
;
stamme frå
Døme
ein stad må pengane kome frå
;
dei kjem frå ei stor slekt
;
kvar kjem du frå?
følgje
(
3
III
, 2)
Døme
det kjem i neste kapittel
;
dei kom rett etter oss
;
vi skal på hytta i helga som kjem
;
etter a kjem b
brukt som adjektiv:
komande generasjonar
nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
Døme
båten kom vel i hamn
;
dei kom trygt over fjellet
;
kome til semje om noko
;
kome gjennom boka
;
kome på fote att
;
kome til makta
;
vi kjem ingen veg utan hjelp
;
dette problemet kjem vi ikkje forbi
vere utstyrt (med)
Døme
bilen kjem med firhjulsdrift
få orgasme
Faste uttrykk
ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
kom an!
skund deg!
bli med!
kome an på
vere avhengig av
det kjem an på om eg får fri den dagen
kome av
ha opphavet sitt i
konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
kome borti
støyte borti
;
røre ved
eg kom borti kaffikoppen så han velta
ha å gjere med
;
få kontakt med
uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
kome for ein dag
bli avslørt
;
bli oppdaga
det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
kome fram med
vise, røpe
kome godt med
vere til god nytte eller hjelp
dei ekstra kronene kom godt med
kome i gang
byrje
kome opp i
bli dregen inn i noko utan å vilje det
ho kjem stadig opp i problem
bli trekt ut til å ha eksamen i
eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
kome opp med
finne fram til, føreslå
dei kom opp med mange gode idear
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
kome på
få ein idé eller tanke
;
hugse
eg kjem ikkje på noka betre forklaring
;
plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
kome seg frå
lure seg unna noko
kome seg
bli betre
planta kom seg da ho fekk vatn
;
han kjem seg etter sjukdomen
;
ho har kome seg i matte
kome til livs
få gjort ende på (noko eller nokon)
dette problemet må vi kome til livs
kome til verda
bli fødd
han kom til verda i 1994
kome til
om framtid:
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 3)
ho kjem til å greie oppgåva
;
kome
til å miste synet
slumpe
(2)
;
få høve til
han kom til å tenkje på noko
kome ut av det
miste samanhengen
;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
kome ut for
bli utsett for
eg kom ut for eit uhell i går
kome ut
bli gjeven ut
den første plata deira kom ut i vår
bli kjend
det som hende, må aldri kome ut
stå fram
;
fortelje til andre at ein er skeiv
ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
Artikkelside
skot
,
skott
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skot
Tyding og bruk
det å skyte, fyre av skotvåpen
Døme
skyte
skot
på
skot
som etterledd i
børseskot
varselskot
smell når ein fyrer av eit skotvåpen
høyre eit
skot
stode som gjer det mogleg å skyte
få
skot
på noko
kule
(
1
I)
, patron(1),
prosjektil
Døme
ha to
skot
att
;
skyte med skarpe
skot
;
løyse eit
skot
;
gå som eit
skot
–
fare svært snøgt
i ballspel: kast, slag, spark av ballen mot mål
Døme
ikkje ha
skot
på mål
;
skotet
gjekk i mål
det at noko skyt fram
;
ny spire frå rot
;
i
botanikk
: ny kvist frå stamme
Døme
det er
skot
i treet
–
det er vokster
plantedel som skyt fram frå ein knopp
;
renning
(
3
III)
om våren set, skyt plantene nye
skot
;
i
skotet
–
sterkt etterspurd
ting som blir fram-
eller
tilskoten
eller
tillagd
til dømes
garnskot
innskot
samanskot
tilskot
tilbygg til eit hus
;
sval
(
1
I)
tørkehus
;
skytje
Faste uttrykk
sitje som eit skot
vere ein fulltreffar, høve framifrå
Artikkelside
linje
,
line
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
latin
linea
, av
linum
‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’
;
jamfør
line
(
1
I)
Tyding og bruk
(tenkt) strek, smal stripe
Døme
ei skriveblokk med linjer
;
ei prikka
linje
;
han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
som etterledd i ord som
loddlinje
midtlinje
luftlinje
i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
Døme
trekkje ei bein
linje
mellom to punkt
omriss eller kontur som dannar ei (tenkt)
linje
(1)
langs ytterkantane av noko
Døme
linjene
i landskapet
;
ein bil med fine
linjer
som etterledd i ord som
kystlinje
strandlinje
vassrett rad
eller
rekkje av ord, tal, notar
eller liknande
Døme
eit vers på fire
linjer
;
send meg nokre
linjer
om korleis du har det!
du finn svaret på nedste linja
rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar
eller liknande
Døme
soldatane stod oppstilte på
linje
ved sida av kvarandre
;
dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
som etterledd i ord som
utviklingslinje
førstelinje
rekkje oppover
eller
nedover i generasjonane av skyldfolk
;
slektsgrein
Døme
stamme frå nokon i rett nedstigande
linje
kopling mellom hendingar, fenomen
og liknande
Døme
trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg
;
ferdselsåre, sambandskanal
Døme
brot på linja
;
rydde linja før neste tog
som etterledd i ord som
høgspentlinje
kraftlinje
trikkelinje
framgangsmåte
;
handlingsprogram
Døme
føre ei politisk restriktiv linje
;
leggje seg på ei nøktern
linje
i tingingane
;
ha klare
linjer
for korleis dei skal ta seg av slike saker
som etterledd i ord som
forbodslinje
partilinje
i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige
;
til skilnad frå
landvern
eldre nemning for
studieretning
Døme
dei mest populære linjene ved skulen
;
tilby både praktiske og teoretiske
linjer
som etterledd i ord som
reallinje
språklinje
i bunden form:
ekvator
Døme
passere linja
gammalt lengdemål lik
¹⁄₁₂
tomme
Faste uttrykk
arbeid i linje
arbeid som er direkte knytt til produksjonen;
jamfør
stab
(2)
halde linja
vente
eller
halde fram med å lytte i telefonen
eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
over heile linja
for alle
;
blant alle utan unntak
på linje med
på same måte som
bli kvalifisert på linje med alle andre
jamgod med
båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
stamme frå nokon i like linje
nedstamme direkte gjennom berre mannlege
ledd
(9)
vere på linje
ha same syn
dei er heilt på linje i denne saka
Artikkelside
tre
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tré
Tyding og bruk
fleirårig
vokster
(3)
med forveda, borkkledd og meir
eller
mindre høg og kraftig stamme og med greiner, kvister med blad, blomstrar og frukter
Døme
plante, felle, hogge eit tre
;
ein ser ofte ikkje skogen for berre tre
–
sjå
skog
(1)
òg i
samansetningar
som
bartre
frukttre
juletre
lauvtre
ved
(
1
I
, 1)
i stamme, greiner
eller
røter av eit
tre
(
1
I
, 1)
brukt til materiale
Døme
kjøkeninnreiing i tre
stykke av
tre
(
1
I
, 2)
;
reiskap av
tre
(
1
I
, 2)
mest i
samansetningar
som
balltre
mangletre
vedtre
i
eldre
tid:
fat
,
kjerald
,
tønne
Døme
kjøpe sild med treet
–
i tønner
som etterledd i
samansetningar
: nedsetjande nemning på person
til dømes
hespetre
tulltre
noko som er forma som eit
tre
(
1
I
, 1)
til dømes
slektstre
stamtre
Faste uttrykk
ikkje vekse på tre
vere sjeldan
gode kokkar veks ikkje på tre
midt på treet
middels
Artikkelside
laksestamme
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bestand
(
1
I)
av laks
;
jamfør
stamme
(
1
I
, 5)
Døme
hindre overfiske på dei ville laksestammene
Artikkelside
kvede
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
tre med kort stamme og kvite blomstrar i
rosefamilien
;
Cydonia oblonga
gul frukt med eple- eller pæreform av treet
kvede
(
1
I
, 1)
Døme
sylta kvedar
samnemning for lite tre eller busk av fleire slekter i rosefamilien, til dømes
eldkvede
Artikkelside
kreft
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
cancer
‘kreps’, fordi ein kreftsvulst kan likne ein kreps
;
same opphav som
kreps
Tyding og bruk
samnemning for sjukdomar med unormal cellevekst i eit organ eller vev
Døme
ho fekk kreft i magen
;
fleire enn før overlever kreft
som etterledd i ord som
brystkreft
hudkreft
lungekreft
samnemning for plantesjukdomar som syner seg med sår og oppsvellingar på stamme eller greiner
Døme
kreft på poteter
;
epletreet har kreft
Artikkelside
datere
datera
verb
Vis bøying
Uttale
dateˊre
Opphav
av
latin
datum
Tyding og bruk
setje dato på,
dagsetje
(2)
Døme
datere notata sine
;
dokumenta er daterte
;
brevet er datert 2.12.1992
plassere i tid
;
tidfeste
(
2
II)
Døme
datere når noko oppstod
;
datere hendinga til mai 1756
;
monumentet er datert til lenge før vår tidsrekning
Faste uttrykk
datere seg
skrive seg (frå den og den tida),
stamme
(
2
II)
vennskapen daterer seg frå barndomen
;
songen daterer seg til 20-talet
;
underverket daterer seg tilbake til før vikingtida
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100