Bokmålsordboka
stamme 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stamme | stammer | stamma | har stamma | stam! |
| stammet | har stammet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stamma + substantiv | stamma + substantiv | den/det stamma + substantiv | stamma + substantiv | stammende |
| stammet + substantiv | stammet + substantiv | den/det stammede + substantiv | stammede + substantiv | |
| den/det stammete + substantiv | stammete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- ha sitt opphav, ætte
Eksempel
- slekta stammer fra Østerdalen
- skrive seg
Eksempel
- funnet stammer fra vikingtiden