Nynorskordboka
datere
datera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dateraå datere | daterer | daterte | har datert | dater! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
datert + substantiv | datert + substantiv | den/det daterte + substantiv | daterte + substantiv | daterande |
Uttale
dateˊreOpphav
av latin datumTyding og bruk
- setje dato på, dagsetje (2)
Døme
- datere notata sine;
- dokumenta er daterte;
- brevet er datert 2.12.1992
- plassere i tid;
Døme
- datere når noko oppstod;
- datere hendinga til mai 1756;
- monumentet er datert til lenge før vår tidsrekning
Faste uttrykk
- datere segskrive seg (frå den og den tida), stamme (2
- vennskapen daterer seg frå barndomen;
- songen daterer seg til 20-talet;
- underverket daterer seg tilbake til før vikingtida