Bokmålsordboka
langobard
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en langobard | langobarden | langobarder | langobardene |
Opphav
av middelalderlatin langobardus, longobardus, ‘langskjegget’, jamfør norrønt langbarðr; jamfør lombardBetydning og bruk
person av en germansk stamme som bosatte seg i Nord-Italia i folkevandringstiden