Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
59 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

kurve 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (linea) curva ‘buet (linje)'

Betydning og bruk

  1. krum linje;
    Eksempel
    • tegne en kurve;
    • prosjektilet beskriver en kurve;
    • veien har skarpe kurver
  2. linje som beskriver et utviklingsforløp eller et tallforhold
Artikkelside

kumulussky

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cumulus ‘haug, hop’

Betydning og bruk

sky (1, 1) med skarpe konturer, ofte med form som kupler eller tårn;
Artikkelside

kontrast

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av latin contra ‘imot’ og stare ‘stå’

Betydning og bruk

Eksempel
  • fargene dannet skarpe kontraster;
  • uttalelsene stod i sterk kontrast til hverandre
Artikkelside

kant 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammelfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; fra gresk kanthos

Betydning og bruk

  1. skjæringslinje mellom to sideflater;
    hjørne, spiss
    Eksempel
    • høvle av kantene
  2. ytterste del eller rand
    Eksempel
    • kanten av stupet
  3. smaleste side;
    Eksempel
    • legge noe kant i kant;
    • kassa stod på kant
  4. side, retning
    Eksempel
    • være fra en annen kant av landet;
    • se seg om til alle kanter

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsom, ikke helt hederlig
  • ha skarpe kanter
    være vanskelig å omgås
  • komme på kant med
    bli uforlikt med
  • på en kant
    (lett) beruset
  • på kanten
    på grensen til det en kan godta eller akseptere
    • en virksomhet som er på kanten av det lovlige;
    • personangrepet er på kanten
Artikkelside

haugsky

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sky (1, 1) med skarpe konturer, ofte med form som kupler eller tårn;
Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en skal høre mye før ørene faller av! – brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  2. fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
    Eksempel
    • vaske seg i ørene;
    • ha voks i ørene;
    • få dotter i ørene
  3. øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • låne en øre – lytte til en;
    • ikke tro sine egne ører;
    • tale for døve ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  4. jamfør musikkøre, språkøre
    Eksempel
    • ha øre for musikk, for god språkføring
  5. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    blir glemt like fort som en hører det
  • ha skarpe ører
    ha god hørsel
  • ha øre for
    ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • i gjeld til opp over ørene
    med svært stor gjeld
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke være tørr bak ørene
    (egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
  • ikke ørens lyd å få
    mye støy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    å få høre, få greie på (noe)
  • med et halvt øre
    (lytte) uten å høre skikkelig etter
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • spisse ørene
    høre godt etter
  • tute ørene fulle med
    stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre
  • være lutter øre
    lytte velvillig
Artikkelside

varselskilt, varselsskilt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • skarpe svinger er merket med varselskilt
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har odd eller spiss (1, som smalner mot enden
    Eksempel
    • en spiss blyant;
    • en spiss nese
    • som har skarpe, markerte trekk
      • et spisst ansikt
  2. Eksempel
    • et spisst svar;
    • smile spisst

Faste uttrykk

  • spiss parentes
    parentestegnet < >, vinkelparentes
  • spiss vinkel
    vinkel under 90°
Artikkelside

skudd, skott 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skot

Betydning og bruk

  1. det å skyte, avfyre skytevåpen
    Eksempel
    • skyte skudd på skudd;
    • kanonskudd, geværskudd
    • smell når en fyrer av et skytevåpen
      • høre et skudd
    • posisjon som gjør det mulig å skyte
      • få skudd på noe
  2. kule, prosjektil, patron (2
    Eksempel
    • ha ett skudd igjen;
    • lade med skarpe skudd;
    • løs(n)e et skudd;
    • gå som et skudd – veldig fort
    • slang: sprøyte med narkotika
      • sette et skudd
  3. i ballspill: kast, slag, spark av ball mot mål
    Eksempel
    • ikke ha skudd på mål;
    • skuddet gikk inn like ved stolpen
  4. plantedel som skyter fram fra knopp
    Eksempel
    • om våren skyter planten nye skudd

Faste uttrykk

  • i skuddet
    (egentlig om plante: ‘skyte i været’) være populær, sterkt etterspurt
  • sitte som et skudd
    være en fulltreffer, passe
Artikkelside

skjære 2

verb

Opphav

norrønt skera

Betydning og bruk

  1. bruke kniv, sag eller lignende skarpt redskap
    Eksempel
    • skjære ut i tre;
    • være vel skåret for tungebåndet, – se skåren;
    • skjære over strupen på et dyr;
    • skjære opp magen på en fisk;
    • skjære av et stykke;
    • skjære brød, korn, tømmer, glass;
    • et fint skåret ansikt – med skarpe, rene trekk
    • kastrere
      • skjære hester
    • i ed:
      • fanden skjære meg
    • refleksivt: såre seg med kniv eller annen kvass redskap
      • skjære seg opp i ansiktet;
      • skjære seg med en kniv, på et glasskår
  2. Eksempel
    • skjære tenner
  3. Eksempel
    • skiene skar seg ned i snøen;
    • båten skjærer seg fram i bølgene
  4. Eksempel
    • bilen skar ut av veien;
    • skjære i vei
  5. gå, strekke seg
    Eksempel
    • Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
  6. Eksempel
    • to linjer som skjærer hverandre
  7. lyde skarpt, gjennomtrengende
    Eksempel
    • det skar et skrik gjennom stillheten
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • skjære i å gråte – sette i;
      • en skjærende stemme
    • virke skarp, blendende
      • lyset skar i øynene
    • gjøre vondt
      • skjære en i hjertet
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en skjærende kontrast – grell
    • som adverb i presens partisipp:
      • spille skjærende falskt
  8. refleksivt: briste, sprekke
    Eksempel
    • stemmen skar seg;
    • melka skar seg
  9. ha et skjær av
    Eksempel
    • fargen skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • skjære gjennom
    løse et problem idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
    • tiden er moden for å skjære gjennom denne konflikten
  • skjære klar
    gå fri, unngå
  • skjære ned på
    redusere (utgiftene)
  • skjære seg
    slå feil, gå i stå
    • motoren skar seg
  • skjære til
    forme
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

mårfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av små eller mellomstore rovpattedyr med lang kropp og skarpe klør;
Mustelidae
Artikkelside

skot, skott 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skot

Tyding og bruk

  1. det å skyte, fyre av skotvåpen
    Døme
    • skyte skot på skot
    • smell når ein fyrer av eit skotvåpen
      • høyre eit skot
    • stode som gjer det mogleg å skyte
      • få skot på noko
  2. kule (1, patron(1), prosjektil
    Døme
    • ha to skot att;
    • skyte med skarpe skot;
    • løyse eit skot;
    • gå som eit skot – fare svært snøgt
  3. i ballspel: kast, slag, spark av ballen mot mål
    Døme
    • ikkje ha skot på mål;
    • skotet gjekk i mål
  4. det at noko skyt fram;
    ny spire frå rot;
    i botanikk: ny kvist frå stamme
    Døme
    • det er skot i treet – det er vokster
    • plantedel som skyt fram frå ein knopp;
      renning (3
      • om våren set, skyt plantene nye skot;
      • i skotet – sterkt etterspurd
  5. ting som blir fram- eller tilskoten eller tillagd
  6. tilbygg til eit hus;

Faste uttrykk

  • sitje som eit skot
    vere ein fulltreffar, høve framifrå
Artikkelside

kumulussky

substantiv hokjønn

Opphav

av latin cumulus ‘hop, dyngje’

Tyding og bruk

sky med skarpe konturar, ofte med form som kuplar eller tårn;
Artikkelside

kurve 1

substantiv hokjønn

Opphav

av latin (linea) curva ‘bogen (linje)'

Tyding og bruk

  1. krum (1) linje;
    Døme
    • teikne ei kurve;
    • vegen har skarpe kurver
  2. linje som merkjer av ein utviklingsgang eller talverdiane frå ei matematisk likning
Artikkelside

kontrast

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; av latin contra ‘imot’ og stare ‘stå’

Tyding og bruk

Døme
  • fargane danna skarpe kontrastar;
  • utsegnene stod i sterk kontrast til kvarandre
Artikkelside

katteklo

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. klo på katt
    Døme
    • katten har skarpe klør
Artikkelside

hustren

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han vart hustren av den skarpe lufta
  2. Døme
    • hustre vêr
Artikkelside

haugsky

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sky (1, 1) med skarpe konturar, ofte med form som tårn eller kuplar;
Artikkelside

haustsol

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sol(skinn) om hausten
Døme
  • den skarpe haustsola skein rett inn i auga
Artikkelside

dissonant

adjektiv

Tyding og bruk

som gjev dissonans
Døme
  • skarpe og dissonante lydar;
  • dei sterkaste og mest dissonante stemmene
Artikkelside
Side 2 av 4