Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4405 treff
Bokmålsordboka
2113
oppslagsord
pussighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at noe er
pussig
Eksempel
en pussighet i skattereglene
;
fundere over livets pussigheter
Artikkelside
pynte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sette
pynt
(
2
II)
på
;
ordne, gjøre penere, utsmykke
Eksempel
pynte
i stua
;
pynte
en kake
Faste uttrykk
pynte bruden
framstille noe så bra som mulig
;
forskjønne
eieren av skisenteret ser ingen grunn til å pynte bruden for potensielle kjøpere
pynte opp
gjøre penere
;
stase opp
pynte opp hjemmet med planter
pynte på
glatte over (uheldig utsagn)
;
forbedre
pynte på rekorden
pynte seg
ta på seg pene klær (og smykker, sminke)
Artikkelside
pynte på
Betydning og bruk
glatte over (uheldig utsagn)
;
forbedre
;
Se:
pynte
Eksempel
pynte på rekorden
Artikkelside
pussefille
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fille til å pusse med
Eksempel
gå over karosseriet med en pussefille
Artikkelside
sove på noe
Betydning og bruk
tenke over noe
;
Se:
på
,
sove
Artikkelside
rosinen i pølsa
Betydning og bruk
høydepunktet
;
det beste (som kommer til slutt)
;
prikken over i-en
;
Se:
pølse
,
rosin
Artikkelside
påklage
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
i jus: klage over
Eksempel
påklage
rettens avgjørelse
Artikkelside
pølse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
islandsk
pylsa
Betydning og bruk
matrett av kjøttblanding, innmat
eller lignende
stappet i dyretarm
eller
etterligning av dyretarm
Eksempel
selge varme
pølser
;
pølse med brød
som etterledd i ord som
grillpølse
spekepølse
wienerpølse
noe som ligner en
pølse
(1)
i fasong
som etterleddd i ord som
sjøpølse
vindpølse
Faste uttrykk
en pølse i slaktetiden
en bagatell i den store sammenhengen
rosinen i pølsa
høydepunktet
;
det beste (som kommer til slutt)
;
prikken over i-en
Artikkelside
pyntehåndkle
,
pyntehandkle
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brodert klede som henger til pynt over håndklær
Artikkelside
pyrrhosseier
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
pyrˊrås-
Opphav
etter
navnet
til den greske kongen
Pyrrhos
(318-272 f.Kr.) som seiret over romerne, men led urimelig store tap
Betydning og bruk
dyrekjøpt seier
;
seier som er jevngodt med nederlag
Artikkelside
Nynorskordboka
2292
oppslagsord
dagsetappe
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
etappe
(1)
som strekkjer seg over ein dag
Døme
dagsetappane blir vanlegvis ti mil
Artikkelside
dagbot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bot som ein må betale for kvar dag som går over ein frist før eit pålegg er følgt
eller
ein kontrakt er oppfylt
Døme
dei som ikkje har gjort jobben, får dagbøter
Artikkelside
ri
2
II
,
ride
rida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ríða
Tyding og bruk
sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover
;
ferdast på hesteryggen
Døme
ri på ein hest
;
ri i galopp
sitje skrevs over noko
Døme
ri på gjerdet
;
ri på båtkvelven
bikke
Døme
ri over
plage eller tyngje over tid
Døme
det rir meg som ei mare
;
riden av skuldkjensle
;
poeten er riden av kjærleikslengt
segle eller ferdast på sjø eller bølgje
ha fordel eller nytte av
Døme
ri på ei popularitetsbølgje
om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring
Faste uttrykk
ikkje ri den dagen ein salar
vere sein i vendinga
ri for anker
liggje for anker i storm
ri inn
temje eller dressere til ridedyr
ri kjepphestar
stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
ri nokon som ei mare
vere ei stor plage for nokon
dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
ri paragrafar
følgje lova svært strengt
;
vere pirkete og formell
;
jamfør
paragrafryttar
ri prinsipp
tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar
;
jamfør
prinsippryttar
ri stormen av
kome gjennom ein storm med å
liggje på vêret
ri av ein storm
klare seg gjennom vanskar
ministeren reid stormen av
Artikkelside
rette
3
III
retta
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
rette
(
2
II)
Tyding og bruk
rå bot på
;
hjelpe, betre
Døme
rette på eit mishøve
fjerne eller peike på feil og manglar
;
korrigere
Døme
rette trykkfeil
;
læraren retta stilar
;
rette på uttale
jamne seg, kome seg, bli bra
Døme
det rettar seg vel
Faste uttrykk
rette bakar for smed
la noko gå ut over ein uskuldig person
Artikkelside
rette bakar for smed
Tyding og bruk
la noko gå ut over ein uskuldig person
;
Sjå:
rette
Artikkelside
at
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, truleg av
þat
‘det’
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
Døme
han sa at det regna
;
ho klagar over at prisane er så høge
;
presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet
;
mange meiner at levestandarden er høg nok
innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Døme
det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande
;
det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem
;
politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det er trist at ho ikkje kan kome i helga
;
det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
innleier ei samanlikningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
(
2
II)
Døme
det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil
;
eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe
;
vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje
;
så
(
4
IV
, 2)
Døme
det gjekk så fort at det kila i magen
;
han vart så glad at han dansa
;
dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
slik at
,
sånn at
og
utan at
Døme
eg er glad at vi har felles interesser
;
konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
brukt i utrop
Døme
at du vågar!
at du kunne vere så dum!
dei er så fine, at!
Artikkelside
rikskjendis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjendis
som er kjend over heile landet
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne bort
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
ringje
2
II
,
ringe
2
II
ringja, ringa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hringja
Tyding og bruk
få ei klokke
eller liknande
til å
lyde
(
2
II)
;
kime
(
2
II
, 1)
,
klinge
(
2
II
, 1)
Døme
ringje med kyrkjeklokkene
;
ringje inn ei høgtid
;
ringje på døra
;
det ringjer ut etter skuletimen
;
det ringjer for øyra
;
telefonen ringjer
;
det ringde for siste runde for løparane
telefonere
Døme
ringje nokon opp
;
han ringjer til ein ven
;
ringje etter drosje
Faste uttrykk
det ringjer nokre bjøller
det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda
Artikkelside
ripe
1
I
,
rip
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
ríp
;
truleg frå
nederlandsk
‘kant, rand’
Tyding og bruk
øvste kant på båtside
;
esing
(
2
II)
Døme
bølgjene slo over ripa
;
båtane ligg ripe mot ripe
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 230
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100