Nynorskordboka
rip 1, ripe
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rip | ripa | ripar | ripane |
| riper | ripene | ||
| ei ripe | |||
Opphav
jamfør norrønt ríp, truleg frå nederlandsk; frisisk ‘kant, rand’Tyding og bruk
øvste kant eller bord (2, 3) på båtside;
Døme
- bølgjene slo over ripa