Bokmålsordboka
påklage
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påklage | påklager | påklaga | har påklaga | påklag! |
| påklagde | har påklagd | |||
| påklaget | har påklaget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| påklaga + substantiv | påklaga + substantiv | den/det påklaga + substantiv | påklaga + substantiv | påklagende |
| påklagd + substantiv | påklagd + substantiv | den/det påklagde + substantiv | påklagde + substantiv | |
| påklaget + substantiv | påklaget + substantiv | den/det påklagede + substantiv | påklagede + substantiv | |
| den/det påklagete + substantiv | påklagete + substantiv | |||
Betydning og bruk
i jus: klage over
Eksempel
- påklage rettens avgjørelse