Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
67 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

fy til grisen

Betydning og bruk

brukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon;
Se: fy, gris
Eksempel
  • fy til grisen for en gjeng!
Artikkelside

gnelle

verb

Opphav

norrønt gnella

Betydning og bruk

gi fra seg høy og skarp lyd;
Eksempel
  • grisen gneller;
  • ikke gnell slik!
  • brukt som adjektiv
    • ha en gnellende stemme
Artikkelside

fruktbar

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fruktbar jord;
    • fruktbare daler;
    • fruktbare planteslag
  2. som har evne til å få avkom;
    som lett blir med foster;
    Eksempel
    • kvinner i fruktbar alder;
    • grisen er et fruktbart dyr
  3. i overført betydning: produktiv (2), hensiktsmessig, nyttig
    Eksempel
    • et fruktbart samarbeid;
    • en lite fruktbar hypotese;
    • en fruktbar måte å jobbe på
Artikkelside

gryle

verb

Betydning og bruk

  1. skrike skjærende og langtrukkent
    Eksempel
    • grisen gryler
  2. Eksempel
    • bjørnen grylte
  3. skjelle og smelle;
    klage, syte, sutre
    Eksempel
    • gryle over bensinprisene
Artikkelside

grynte

verb

Opphav

trolig lydord

Betydning og bruk

  1. om visse dyr, særlig gris: gi fra seg korte strupelyder uten å åpne munnen
    Eksempel
    • grisen grynter
  2. om person: gi fra seg uartikulerte lyder for å uttrykke misnøye
    Eksempel
    • han bare gryntet til svar
Artikkelside

velte 2

verb

Opphav

norrønt velta

Betydning og bruk

  1. intransitivt: rulle over ende, utfor;
    kante (1), kantre
    Eksempel
    • traktoren veltet i skråningen;
    • steinene veltet nedover fjellsiden
  2. intransitivt: strømme, komme fram i stor mengde
    Eksempel
    • røyken veltet fram;
    • snøen bare veltet ned
  3. transitivt: få til å velte (2, 1), rulle over ende, utfor
    Eksempel
    • velte stein ut av åkeren;
    • grisen veltet seg i gjørma
    • i overført betydning:
      • velte en regjering, en plan;
      • velte ansvaret over på andre;
      • velte seg i overflod
Artikkelside

tryne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt trýni

Betydning og bruk

  1. (langstrakt) snute (hos noen dyr)
    Eksempel
    • grisen stikker trynet i søla
  2. nedsettende: munn eller ansikt på menneske
    Eksempel
    • jeg kan ikke fordra trynet på den fyren;
    • få seg en (midt) på, i trynet – slag i ansiktet
Artikkelside

slakteri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • å skyte disse dyra er vettløst slakteri
  2. sted der det foregår slakting, slaktehus
    Eksempel
    • sende grisen på slakteriet
Artikkelside

rote 2

verb

Opphav

norrønt róta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • grisen roter i jorda;
    • rote i veska etter noe;
    • rote opp noe
  2. gjøre uryddig, lage rot (2
    Eksempel
    • ikke rot i mine saker!
    • rote seg opp i ubehageligheter

Faste uttrykk

  • rote sammen
    røre, blande sammen
Artikkelside

fy

interjeksjon

Opphav

norrønt fy; lydord som opprinnelig gjengir en spyttelyd

Betydning og bruk

brukt til å uttrykke avsky eller bebreidelse
Eksempel
  • fy for en stank!
  • fy og fy!
  • fy, skamme deg!

Faste uttrykk

  • fy faen
    brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy faen, så bra!
  • fy flate
    brukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • det var gufne greier, fy flate!
  • fy søren
    brukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy søren for et show!
  • fy til grisen
    brukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy til grisen for en gjeng!
  • fy til helvete
    brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy til helvte som det stinker!
  • fy til katta
    brukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy til katta som du ser ut!
  • fy til rakkeren
    brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy til rakkeren for et liv!
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

blod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blóð

Tyding og bruk

  1. hos menneske og høgareståande dyr: raud kroppsvæske som hjartet pumpar gjennom blodårene, og som fører oksygen og andre næringsemne til kroppscellene og avfallsstoff bort frå dei
    Døme
    • gje blod;
    • skjere seg til blods;
    • blodet spruta da grisen vart stukken
  2. i overført tyding: livskraft (1), huglag, temperament
    Døme
    • heitt blod;
    • setje blodet i brann
  3. avstamming, skyldskap
    Døme
    • av same blod

Faste uttrykk

  • blod er tjukkare enn vatn
    slektskap betyr meir enn venskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • eige kjøt og blod
    eigne etterkomarar
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • gå nokon i blodet
    bli ein del av nokon
    • arbeidet har gått han i blodet
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • setje vondt blod mellom
    skape uvilje eller harme mellom
  • slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon
Artikkelside

nøffe

nøffa

verb

Tyding og bruk

seie ‘nøff’;
Døme
  • grisen snøftar og nøffar
Artikkelside

nøff 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å herme etter grynt frå gris
Døme
  • nøff, nøff, sa grisen
Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

  1. gripe (etter), fate, halde
    Døme
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noko;
    • ta av ei vare til nokon – halde av, reservere
    • kle
      • ta av, på (seg) trøya;
      • ta av i kortspel;
      • ta til våpen;
      • ta ordet;
      • ta av for vinden – live, gje livd;
      • ta opp ei sak (til drøfting);
      • ta i eid;
      • ta til nåde;
      • ta til orde;
      • ta til vitet;
      • ta seg saman;
      • ta feil;
      • ta sjansen;
      • ta tak i nokon;
      • sinnet tok han – greip han;
      • ta ei avgjerd
  2. røre, kome nær, nå;
    kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
    Døme
    • ta i, på noko;
    • ta seg på kneet, for panna;
    • det gjer vondt å ta på der eg slo meg;
    • for varmt å ta i, på;
    • ta varsamt på nokon;
    • ikkje ta i ei bok – ikkje lese ei (einaste) bok;
    • flyet tek bakken – flyet landar;
    • dei tok land lengst mot nord – nådde;
    • bordet tok i veggen;
    • høvelen tek dårleg – når dårleg ned i treet;
    • dei nye skoa tek over rista – klemmer;
    • sola, vinden tek godt;
    • arbeidet tek på (kreftene) – røyner på;
    • sjukdomen tok på han;
    • det tek i knea
  3. kalle til seg, velje;
    fange, få makt over, greie, vinne, erobre;
    Døme
    • ta nokon i lære;
    • ta til ektefelle;
    • ta til seg to foreldrelause;
    • ta for pengane si skuld – gifte seg med;
    • ta fisk på snøre;
    • ta opp poteter;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut or banken;
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • faen ta (deg)!
    • ta tjuven;
    • ta til fange;
    • ta ballen;
    • pus ta han!
    • ta imot ballen, gjestene, helsinga;
    • ta gull(medalje);
    • ta stikk;
    • ta roret;
    • ta over styret;
    • ta makta;
    • ta nokon med det gode;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • ta høg rente;
    • ta 50 kr for turen;
    • nokre verb tek dativ på tysk;
    • ta trappa i eitt byks;
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • ta seg til rette;
    • ta lommeboka frå nokon;
    • nabohuset tek (bort) sola;
    • ta luven frå – sjå luv (2;
    • ta hemn;
    • ta att ei gåve;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • ta noko i arv, bruk;
    • ta form – få, oppnå;
    • ta seg i vare;
    • ta varsel;
    • ta mot til seg;
    • ta lærdom av noko;
    • ta post i barneskulen;
    • båten tek sjøen lett;
    • ta doktorgrad;
    • ta kongsnamn;
    • ta på si kappe – sjå kappe (1);
    • ta ansvaret, skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta plass;
    • ta den grå dressen;
    • ta tida til hjelp;
    • ta eit bilete, ei avskrift;
    • ta seg til noko – gjere;
    • ta ein operasjon – bli operert;
    • ta kjolen inn i livet;
    • ta temperaturen, mål – lese av;
    • ta tran;
    • ta seg ein matbit;
    • ta toget
    • i idrett:
      • ta ut (av) laget
    • ha eller tvinge seg til samlege med
      • han tok henne fleire gonger
  4. straffe, banke opp;
    Døme
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • ta ein angjevar;
    • ta grisen i morgon;
    • ta knekken på
  5. Døme
    • spannet tek to liter;
    • det tok lang tid
  6. halde (for), rekne (for);
    bli påverka av
    Døme
    • ho tok forklaringa raskt;
    • ho tok det bra, med fatning;
    • ta det tungt, lett;
    • ta noko på alvor;
    • ta seg noko ad notam;
    • ta noko bokstavleg;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
    • ta koking;
    • ta eld – fate eld;
    • ta tukt;
    • ta skade;
    • ta ende
    • refleksivt:
      • hoppa tok seg
  7. gå i ei viss lei;
    Døme
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • ta seg ein tur;
    • ta fram koppane;
    • ta inn hagebenken;
    • ta båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • flyet tek av – etter eng.: lettar
  8. Døme
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
    • med preposisjon:
      • det tok til å mørkne;
      • ta på med femte året

Faste uttrykk

  • ta att
    nå att
  • ta att
    òg: gjere motstand
  • ta eit tak
    refse (nokon)
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    snakke alvorleg med (nokon)
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta kalv
    bli drektig
  • ta lett på
    ikkje la gå inn på seg
  • ta med seg
    føre med seg, røyne og minnast
  • ta på ordet
    (uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
  • ta på senga
    overraske (nokon)
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i
  • ta seg til
    (byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
  • ta seg ut
    (etter eng.) drive seg til det ytste
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til takke med
    måtte vere nøgd med
  • ta til
    byrje
Artikkelside

krulle 2

krulla

verb

Opphav

jamfør islandsk krulla

Tyding og bruk

  1. gjere bølgjete;
    Døme
    • krulle saman eit papir
  2. bøye i ring eller boge
    Døme
    • grisen krullar rova
  3. lage ein krull (2);
    hope saman

Faste uttrykk

  • krulle seg
    krype saman
    • ho krullar seg saman
Artikkelside

krull

substantiv hankjønn

Opphav

av krulle (2

Tyding og bruk

  1. noko som er krulla saman;
    krulla hårlokk
    Døme
    • grisen har krull på halen;
    • eit hår med store krullar
  2. liten hop eller krins;
    lita klyngje
    Døme
    • ein krull av gamle hus
Artikkelside

kanvas

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk canevas, frå nylatin; opphavleg av gresk kannabis ‘hamp’

Tyding og bruk

  1. grovt stoff, blir mellom anna brukt i seglduk og telt
  2. stoff med grisen vevnad, særleg brukt til å brodere på;
    jamfør stramei
  3. matte i boksing og bryting
    Døme
    • bli send i kanvasen
Artikkelside

slakte

slakta

verb

Opphav

lågtysk slachten av slan ‘slå’

Tyding og bruk

  1. avlive, drepe dyr som skal brukast til mat
    Døme
    • slakte grisen til jul;
    • slakte ned buskapen;
    • slakte fisk – skjere over strupen på fisk, bløgge
  2. myrde, slå ned
    Døme
    • folk vart slakta (ned)
  3. gje ein drepande dom, kritikk
    Døme
    • avisene slakta framsyninga
  4. hogge opp;
    fjerne viktige delar
    Døme
    • slakte ein bil
Artikkelside

fy til grisen

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon;
Sjå: fy, gris
Døme
  • fy til grisen, så kjedeleg det er!
Artikkelside
Side 2 av 5