Bokmålsordboka
tryne 1
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et tryne | trynet | tryner | trynatrynene |
Opphav
norrønt trýniBetydning og bruk
- (langstrakt) snute (hos noen dyr)
Eksempel
- grisen stikker trynet i søla
- nedsettende: munn eller ansikt på menneske
Eksempel
- jeg kan ikke fordra trynet på den fyren;
- få seg en (midt) på, i trynet – slag i ansiktet