Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
99 treff
Bokmålsordboka
31
oppslagsord
kue
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
kúga
;
trolig
beslektet
med
kuv
Betydning og bruk
tvinge til lydighet
;
slå ned
Eksempel
kue et opprør
undertrykke
;
hemme
Eksempel
folkets vilje var
kuet
og knekt
brukt som adjektiv
et kuet barn
Artikkelside
ku
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kú
, dativ og akkusativ av
kýr
Betydning og bruk
hunndyr av storfe som har hatt kalv
Eksempel
ha både kyr og geiter
;
kyrne står på båsen
;
kua rauter
;
hun må stelle kyrne
voksent hunndyr av andre drøvtyggere
som etterledd i ord som
bøffelku
elgku
hunn av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om en
ku
(1)
)
som etterledd i ord som
hvalku
sjøku
kjøtt av
ku
(1)
klossete eller dum person
Faste uttrykk
hellig ku
ku som etter hinduistisk tro er hellig og ikke kan slaktes eller røres ved
noe som ikke kan røres
eller
kritiseres
saken har lenge vært en hellig ku i partiet
kua glemmer at hun har vært kalv
voksne glemmer lett at de selv har vært barn og ungdommer
som kua i en grønn eng
så bra som en kan ha det
Artikkelside
kaste
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kasta
Betydning og bruk
sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap
;
hive
(3)
;
slenge
(
2
II
, 1)
Eksempel
kaste terninger
;
han kastet kofferten på sofaen
;
de kastet jord på kisten
slenge eller legge fra seg
;
slippe
(4)
Eksempel
kaste alt en har i hendene
;
de kaster løvet i en haug
;
han kastet genseren på stolen
;
de kastet fram et forslag
;
trærne har kastet bladene
bevege brått
Eksempel
kaste
børsa til kinnet
;
de
kaster
seg ned
;
hun
kastet
bilen til side
vrake
Eksempel
du kaster bort tiden
;
de kastet regjeringen
;
han har kastet alle hemninger
sette
not
(
1
I)
eller
line
(3)
i sjøen
Eksempel
kaste
etter sild
sende
;
lage
Eksempel
kaste
skygge
;
lyden ble
kastet
tilbake
i overført betydning
: sende, overføre, skape
Eksempel
han prøver å kaste mistanken over på søsteren
;
de kastet frifinnelsen i tvil
flytte med makt
;
jage ut,
fordrive
Eksempel
de kastet ham i fengsel
om dyr: føde for tidlig
;
abortere
Eksempel
kua
kastet
kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste av seg
ta eller slenge av seg
;
kle av seg
vi kaster av oss klærne
;
jeg kaster av meg ryggsekken
lønne seg
;
gi fortjeneste
bedriften kaster ikke lenger av seg nok
i overført betydning
: gjøre seg fri fra
de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge
;
jeg kastet av meg forbannelsen
;
han kastet av seg handlingslammelsen
kaste et øye på
se kjapt og overflatisk på
kaste et øye på dokumentet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
han kaster hansken til forskerne
kaste inn håndkleet
i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
gi opp, trekke seg
flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
kaste jakka
ta av seg jakka
forberede seg på å ta et krafttak
kaste kortene
slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
gi opp (en sak, et standpunkt
eller lignende
)
hun kastet kortene da hun tapte valget
kaste lys over
gjøre forståelig
;
opplyse
(2)
funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
kaste opp
grave ut eller opp
kaste opp en grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kastet opp på scenen
kaste over
sy rundt kanten med kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressen ble kastet på dør da møtet begynte
kaste seg inn/ut i
begynne å gjøre noe med stor begeistring
hun kaster seg inn i diskusjonen
;
jeg kastet meg ut i dansen
kaste seg bort
gifte seg for tidlig eller med feil person
hun kastet seg bort før hun ble sytten
;
du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
i overført betydning
: gjøre noe med en gang uten planlegging
når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut
;
du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
kaste seg
slenge eller vri brått på kroppen
straks telefonen ringte kaster hun seg over den
;
han lå og kastet seg i sengen hele natten
;
keeperen kastet seg over ballen
kaste øynene på
bli interessert i
han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet
;
turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
komme som kastet på
komme uplanlagt, uten forvarsel
årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem
;
at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg
Artikkelside
raspe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bruke rasp, rivjern
eller lignende
redskap
;
skrubbe, skrape
brukt som adjektiv:
raspede gulrøtter
;
en raspende lyd
nappe (til seg), rive
Eksempel
kua
rasper
gress
;
raspe
løv
;
raspe
med seg noe
Artikkelside
bære
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bera
;
samme opprinnelse som
latin
ferre
‘bære’
Betydning og bruk
holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
Eksempel
bære
et brett
;
han bar en koffert
;
bære
et barn til dåpen
;
slite og
bære
tungt
;
jeg kom
bærende
på store poser
føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
Eksempel
bære
hodet høyt
ha på seg
;
gå med
Eksempel
bære
bunad
;
bære
sin hatt som en vil
holde oppe, i virksomhet
Eksempel
bøndene bar kulturen i bygdene
nære
(
2
II
, 3)
Eksempel
bære
hat til noen
;
bære
på store planer
tåle trykket
eller
tyngden av
Eksempel
isen bar ikke
;
det skal god rygg til å
bære
gode dager
lide under
Eksempel
bære
på en sorg
;
bære
på en smerte
føde
(
2
II)
Eksempel
kua skal
bære
i høst
Faste uttrykk
bære av
dreie av (fra vinden)
bære barn under beltet
være gravid
bære bud om
varsle
bære bud om bedre tider
bære fram
framføre
bære frukt
også
i overført betydning
: gi resultater
bære i seg
inneholde
bære løs
begynne, ta til
snart
bærer
det løs med julehandel
bære noen på hendene
verne noen mot alt vondt og ubehagelig
;
forkjæle
bære oppe
holde ved like
bære
oppe en tradisjon
være bærende kraft i noe
forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
bære over med
vise forsonlighet og tålmodighet med;
jamfør
overbærende
bære seg at
te seg
hvordan skal en
bære
seg at for å få visum?
hun bar seg at som en gal
bære seg
klage
(
2
II
, 1)
skrike og
bære
seg
;
bære
seg ille
lønne seg
bære til
gå til, hende
det får bære eller briste
det får gå som det går
så vidt båten bar
også
i overført betydning
: det var bare så vidt det gikk
Artikkelside
neve
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hnefi
Betydning og bruk
hånd
(1)
Eksempel
knytte
nevene
i sinne
;
han hadde
never
som en tømmerhogger
som etterledd i ord som
arbeidsneve
knyttneve
håndfull
Eksempel
gi kua en
neve
salt
Faste uttrykk
en neve stor
ganske liten
jeg har drømt om å bli fotballproff fra jeg var en neve stor
på tørre nevene
uten våpen
de slåss på tørre nevene
spytte i nevene
gjøre seg klar til et krafttak
;
komme i gang
her er det bare å spytte i
nevene
og gå på
Artikkelside
mø
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Betydning og bruk
brukt for å gjengi lyd fra ku
Eksempel
mø, sa kua
Artikkelside
mø
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mø
(
2
II)
Betydning og bruk
lyd som kua gir fra seg
;
raut
Eksempel
vi hørte et kraftig mø
Artikkelside
melke
2
II
,
mjølke
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av dansk
mælke
,
norrønt
mjolka
;
jamfør
melk
Betydning og bruk
dra
eller
suge (med maskin) melk ut av spener
Eksempel
være flink til å
melke
;
melke
en ku
;
hun melker geitene ute
;
de
melker
med maskin
i overført betydning
: utnytte maksimalt
;
trekke penger eller andre verdier ut av noe
Eksempel
de
melket
landet for råstoffer
gi melk
Eksempel
kua
melker
godt
;
kua har sluttet å
melke
Artikkelside
melk
,
mjølk
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
mælk
;
norrønt
mjolk
Betydning og bruk
hvit eller gulhvit næringsrik væske som blir skilt ut av melkekjertlene hos hunnpattedyr, særlig kyr
Eksempel
drikke
melk
til maten
;
homogenisert og pasteurisert
melk
;
skummet
melk
;
melka
har skilt seg
;
kua gir mye
melk
som etterledd i ord som
helmelk
geitemelk
kumelk
morsmelk
væske som plante skiller ut, og som ligner på
melk
(1)
som etterledd i ord som
kokosmelk
Artikkelside
Nynorskordboka
68
oppslagsord
kue
kua
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
kúga
;
truleg
samanheng
med
kuv
Tyding og bruk
tvinge til lydnad
;
slå ned
Døme
kue eit opprør
undertrykkje
;
hemme
Døme
kue eit heilt folk
;
kue og knekkje viljen
brukt som adjektiv
eit kua barn
Artikkelside
ku
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kú
, dativ og akkusativ av
kýr
Tyding og bruk
hodyr av storfe som har hatt kalv
Døme
kyr og sauer går på beite
;
kyrne står på båsen
;
kua rautar
;
han må mjølke kyrne
vakse hodyr av andre drøvtyggjarar
som etterledd i ord som
bøffelku
elgku
hoe av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om ei
ku
(1)
)
som etterledd i ord som
kvalku
sjøku
kjøt av
ku
(1)
klossete eller dum person
Døme
ho er ei ku i aulaen
Faste uttrykk
heilag ku
ku som etter hinduistisk tru er heilag og ikkje kan slaktast eller rørast ved
noko som ikkje skal rørast eller kritiserast
saka har lenge vore ei heilag ku i partiet
kua gløymer at ho har vore kalv
vaksne gløymer lett at dei sjølve har vore barn og unge
som kua i ei grøn eng
så bra som ein kan ha det
Artikkelside
galen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
galinn
,
opphavleg
‘fortrolla’
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
gale
Tyding og bruk
som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
eg trur eg blir galen av dette bråket
;
mannen må jo vere sprøyte galen
;
te seg som galne
styrlaus
(2)
,
vill
(4)
, laussleppt
;
sinna
Døme
galne påfunn
;
vere ung og galen
;
bli galen på ein for noko
;
full og galen
svært ihuga, huga
eller
hugteken
;
vill etter
Døme
ho er heilt galen etter han
;
han er galen etter å spele fotball
;
vere galen etter søtt
som etterledd i ord som
fartsgalen
fotballgalen
jentegalen
brunstig
Døme
kua er galen
som etterledd i ord som
brundgalen
ikkje korrekt
;
feilaktig
,
ukorrekt
,
urett
(
2
II
, 1)
,
vrang
(3)
Døme
ta galen lei
;
rette og galne svar
;
riv ruskande galne opplysningar
;
det er noko gale med motoren
brukt som adverb
klokka går gale
;
dei fór gale i denne saka
ikkje bra
;
uheldig
(3)
,
lei
(
3
III
, 2)
,
ille
(
1
I
, 2)
Døme
det er noko gale fatt
;
det er for gale at han aldri skulle gifte seg
;
gå frå gale til verre
;
det heldt på å gå gale på køyreturen
;
det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
det er gale å lyge
;
dette er gale av deg
;
kome på galne vegar
;
kva har eg eigenleg gjort deg gale?
Faste uttrykk
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside
kaste
2
II
kasta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kasta
Tyding og bruk
sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap
;
hive
(3)
;
slengje
Døme
kaste spyd
;
dei kasta jord på kista
;
ho kasta boka i veggen
slengje eller leggje frå seg
;
sleppe
(
3
III)
Døme
treet har kasta lauvet
;
dei kastar saman lauvet i ein dunge
;
kaste alt ein har i hendene
;
ho kastar jakka i varmen
;
han kasta fram eit forslag
gjere brå rørsle
Døme
han kastar med nakken
;
ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
vrake
(1)
Døme
ho vart kasta som leiar
;
du kastar vekk tida
;
dei kasta alle hemningar
setje
not
(
1
I)
eller
line
(
1
I
, 3)
i sjøen
Døme
kaste etter sild
;
dei kasta etter aure
sende
;
lage
Døme
kaste skugge
;
lyden vart kasta attende
i
overført tyding
: sende, overføre, skape
Døme
ho prøver å kaste mistanke på søstera
;
de kasta tvil over forklaringa
flytte med makt
;
jage ut
;
fordrive
Døme
politiet kasta han i fengsel
;
familien vart kasta på dør
om dyr: fø for tidleg, abortere
Døme
kua kasta kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste av seg
ta eller slengje av seg
;
kle av seg
dei kastar av seg kleda
;
ho kasta av seg ryggsekken
løne seg
;
gje forteneste
verksemda kastar lite av seg
i
overført tyding
: gjere seg fri frå
dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge
;
han kasta forbanninga av seg
;
vi har kasta av oss blygselen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
kaste inn handkledet
i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
gje opp, trekkje seg
ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
kaste jakka
ta av seg jakka
førebu seg på å ta eit krafttak
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kaste opp
grave ut
kaste opp ei grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kasta opp på scena
kaste over
sy rundt kanten med
kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kaste seg ut/inn i
begynne å gjere noko med stor begeistring
eg kastar meg inn i debatten
;
han kasta seg ut i leiken
kaste seg bort
gifte seg for tidleg eller med feil person
ho kasta seg bort til ein fattiggut
;
du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
gjere noko med ein gong utan planlegging
når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut
;
eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
kaste seg
slengje eller vri brått på kroppen
ho låg og kasta seg i senga heile natta
;
han kastar seg mot døra
;
keeperen kasta seg over ballen
kome som kasta på
kome uplanlagd eller utan forvarsel
snøen kjem alltid som kasta på dei
;
at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg
Artikkelside
skope
skopa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skopa
Tyding og bruk
fare av garde med hopp, kast og sprett
;
vimse av stad
Døme
denne kua skopar alltid føre dei andre
Faste uttrykk
skope seg
gå ikring med modige og utbydande, provoserande fakter
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
opphavleg kausativ til
sitja
Tyding og bruk
plassere noko eller nokon på ein stad
Døme
setje barnet på fanget
;
ho set maten på bordet
;
dei sette skoa i gangen
;
ho har sett kua på båsen
;
han er sett i fengsel
;
setje
namnet sitt under noko
få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
sinna i kok
;
dei set fyr på bålet
lage, danne
Døme
setje
flekk på duken
;
ho set musikk til eit dikt
;
han sette ein deig
plante
Døme
setje poteter
tilføre, gje
Døme
setje vaksine
satse, våge
Døme
setje
1000 kr på ein hest
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje
Døme
setje
folk i arbeid
;
setje nokon på sporet
;
han set i gang
;
ho sette på sprang
krysse, frakte (med båt)
Døme
setje
over elva
;
setje nokon i land
;
setje nokon over sundet
føre, leie
Døme
setje nokon inn i noko
hisse, pusse
Døme
setje
hunden på nokon
verdsetje, vurdere
Døme
setje nokon høgt
avtale, fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
gje i oppdrag
Døme
setje nokon til ein jobb
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet er sett
Faste uttrykk
bli sett ut
bli sjokkert og handlingslamma
ho blir heilt sett ut av spørsmålet
set at
tenk om, enn om
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå
;
etterlate
ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
setje av
leggje til side
;
spare
setje av pengar
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
setje etter nokon
fare, renne etter nokon
setje fast
feste
setje noko fast
arrestere
målbinde
han var ikkje god å setje fast i ordskifte
setje fram
bere fram
setje fram mat
hevde
setje fram ein påstand
setje i brann
setje fyr på
;
tenne på
ho fekk bilen sin sett i brann
;
dei truga med å setje byen i brann
kalle fram sterke kjensler
ein songar som sette mange hjarte i brann
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje i scene
planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
setje i gang
ein praksis sett i scene av regjeringa
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje i verk eit tiltak
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje i
ytre seg med kraft
setje i eit skrik
;
setje i å gråte
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje ned
minske
setje ned prisane
utnemne
setje ned ein komité
setje om
omsetje
(3)
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
stille opp
setje opp eit gjerde
;
setje opp ein plakat
skrive
setje opp eit dokument
;
han sette opp eit reknestykke
høgje, auke
setje opp prisane
feste opp
setje opp håret
vise
setje opp eit surt andlet
setje i scene
(1)
setje opp eit teaterstykke
setje over styr
bruke ukontrollert mykje
;
sløse, øydsle bort
setje over
plassere på omn for å koke noko
setje over potetene
endre sambandslinje
setje over til studio
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
setje på ende
lage oppstyr
;
rote
setje huset på ende
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje på
få til å virke
sette på bremsene
velje ut (husdyr) til al
setje
på større bøling
setje saman
få til å henge saman
setje saman eit program
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
setje seg på bakbeina
gå imot, nekte, protestere
partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
setje seg
plassere kroppen i sitjande stilling
setje seg til bords
;
ho setter seg ned
;
han sette seg inn i bilen
;
dei har sett seg rundt bordet
få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
setje seg i gjeld
;
setje seg høge mål
begynne, kome i gang
toget sette seg i rørsle
danne seg
det sette seg verk i såret
bli fast
fyllinga må få tid til å setje seg
setje skrekk i
skremme
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
setje ut i livet
realisere ein plan
;
setje i verk
setje ut
vente med
;
utsetje
(1)
setje ut saka
spreie
setje ut rykte
plassere ut i naturen for å auke bestanden
setje ut yngel
plassere fangstreiskap
setje ut snarer
overlate oppdrag til andre
setje ut prosjektet
Artikkelside
saure
2
II
saura
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
surle
Tyding og bruk
kvinke
;
sutre
(
1
I
, 1)
;
syte og låte
Døme
kua stod og sytte og saura
Artikkelside
raspe
2
II
raspa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bruke rasp, rivjern
eller
liknande reiskap
;
skrubbe, skrape
Døme
raspe poteter
brukt som adjektiv:
raspa gulrøter
;
ein raspande lyd
nappe (til seg), rive
Døme
kua raspar gras
;
raspe lauv
;
raspe med seg noko
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vørdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(2)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gi resultat
bere i seg
innehalde
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg åt
fare åt, te seg
bere seg merkeleg åt
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
pisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
slavisk
Tyding og bruk
reiskap med ei reim festa i den eine enden til å slå med
;
svepe
Døme
få smake pisken
hårflette
Døme
parykk med pisk
Faste uttrykk
pisk eller gulrot
anten tvang eller lokkemiddel
skal dei bruke pisk eller gulrot for å sikre at planen held?
pisk og gulrot
både tvang og lokkemiddel
det blir ivra for kommunesamanslåingar med både pisk og gulrot
under pisken
hersa med
;
kua
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100