Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
16 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
vita
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
latin
‘liv’
Betydning og bruk
liv
;
livshistorie
,
biografi
Artikkelside
leve det søte liv
Betydning og bruk
(etter
italiensk
la dolce vita
) et liv i fest og luksus
;
Se:
søt
Artikkelside
vite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vita
;
beslektet
med
latin
videre
‘se’
Betydning og bruk
ha kjennskap til, ha greie på
Eksempel
så vidt du vet det!
ikke
vite
hva tannverk er
–
aldri ha kjent
;
(ikke)
vite
råd
;
la noen (få)
vite
hva en mener
;
sjokoladepudding er det beste hun vet
;
det kan være løgn, for alt jeg vet
;
vet du hvordan det gikk?
jeg visste ikke at de hadde flyttet
når en ikke vil nevne noe(n) med sitt rette navn:
jeg gadd
vite
hvor han er
;
han skulle bare (ha) visst at ...
;
det en ikke vet, har en ikke vondt av
;
de visste ikke om det
;
før vi visste ordet av det
;
jeg vil ikke
vite
av slurv
;
gudene vet når vi blir ferdige
;
jeg ble sittende med skjegget der du vet
;
ikke si det til ham du vet
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
ha forstand på
Eksempel
du vet ikke hva du snakker om
;
det var for å få oppmerksomhet, må
vite
–
kan du forstå
;
du skulle sagt nei, kan du
vite
;
er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg
;
ikke
vite
bedre
;
de vet å innrette seg
være sikker på
Eksempel
vite
noe med seg selv
;
det er ikke godt å
vite
hva en skal tro
;
en kan aldri
vite
;
jeg visste det ville gå slik
Faste uttrykk
ikke vite av seg
ikke være fullt bevisst; være fra seg
vel vitende om
selv om en kjenner til (et problem)
vite verken ut eller inn
ikke vite noen utvei
Artikkelside
vitamin
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vita
og
amin
betegnelsen ble laget i 1913 av polakken Funk, som trodde at stoffet var et amin
Betydning og bruk
hvert av flere organiske stoffer som trengs i ørsmå mengder for at stoffskiftet skal gå normalt
Eksempel
A-
vitamin
, B-
vitamin
Artikkelside
vital
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
av
vita
Betydning og bruk
livskraftig
,
sprek
,
spenstig
Eksempel
en
vital
pensjonist
som spiller en sentral rolle
;
livsviktig
Eksempel
vitale
kroppsorganer
;
vitale
opplysninger
;
vitale
deler i motoren
Artikkelside
vitabrød
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
forkorting
for
vitamin
;
vita-
Betydning og bruk
vitaminisert grovbrød
Artikkelside
søt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sǿtr
Betydning og bruk
som smaker som sukker
;
motsatt
sur
Eksempel
søte
kaker
;
vinen var litt for
søt
;
søte
saker
–
slikkerier
som ikke er sur, frisk
Eksempel
søt
melk
rolig
,
behagelig
Eksempel
ligge i sin
søteste
søvn
;
sove
søtt
øm
,
varm
Eksempel
søte
ord
;
et
søtt
kyss
nett
(
2
II)
,
yndig
Eksempel
en
søt
unge
;
katten er søt
vennlig
,
elskverdig
Eksempel
være
søt
mot alle
(tilgjort) blid
et
søtt
smil
snill
men
søte
deg, hør nå her!
Faste uttrykk
leve det søte liv
(etter
italiensk
la dolce vita
) et liv i fest og luksus
Artikkelside
paparazzo
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
utt -ratˊso
Opphav
italiensk
etter navnet på en innpåsliten pressefotograf i filmen La Dolce Vita (1960) av Federico Fellini
Betydning og bruk
frilansfotograf som forfølger kjente personer for å ta bilder av dem,
særlig
i private situasjoner, jf.
snikfotograf
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
vete
2
II
,
vite
veta, vita
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vita
;
eigenleg
‘ha sett’
Tyding og bruk
ha kjennskap til, ha greie på
Døme
eg visste ikkje at du kom
;
veit du korleis det gjekk?
det kan vere lygn, for alt eg veit
;
kjøtkaker var det beste ho visste
;
la nokon
vete
kva ein meiner
–
forstå
;
vete
råd
;
ikkje
vete
kva tannverk er
–
aldri ha kjent
;
ikkje sei det til han du veit
;
så vidt du veit det!
det må gudane
vete
;
eg vil ikkje
vete
av slurv!
dei visste ikkje om det
ha skjøn på, ha evne til
Døme
han veit å lage det
;
dei veit å snu seg
–
ordne seg
;
ikkje
vete
betre
;
er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg
;
han er noko til kar, må
vete
el.
kan du
vete
vere
viss
(
1
I
, 1)
(på)
Døme
du kan aldri
vete
;
det er ikkje godt å
vete
kva ein skal tru
;
eg visste det ville gå slik
i
uttrykk
:
Faste uttrykk
ikkje vite av seg
vere ute av seg e l
vete korkje ut el. inn
vere heilt i villreie, vere i beit
vite med seg sjølv
vere klar over av seg sjølv, vere trygg på
Artikkelside
vita
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
latin
‘liv’
Tyding og bruk
liv(ssoge),
biografi
Artikkelside
vit
,
vett
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vit
;
av
vite
Tyding og bruk
tenkjeevne
;
(praktisk) forstand, skjøn
;
klokskap
,
omtanke
Døme
få
vit
;
ha godt
vit
;
snakke som ein har
vit
til
–
oftast: seie (noko) tankelaust
;
bruke
vitet
;
ta til
vitet
;
skremme
vitet
av nokon
;
det leita på
vitet
som etterledd i
til dømes
bondevit
flogvit
næringsvit
samvit
sjøvit
fullt medvit; til skilnad frå
uvit
Faste uttrykk
gå frå vitet
bli galen
utor von og vit
meiningslaust
Artikkelside
personalia
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
personale
;
opphavleg
n
fleirtal
av
latin
personalis
Tyding og bruk
biografiske opplysningar om ein person
;
opplysningar om utdanning og tidlegare arbeid
;
personalopplysningar,
vita
Artikkelside
vitamin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vita
og
amin
;
nemninga laga i 1913 av polakken Funk som trudde at stoffet var eit amin
Tyding og bruk
biokatalysator som ikkje blir laga i organismen
;
kvart av fleire organiske stoff som trengst i ørsmå mengder for at stoffskiftet skal gå normalt
Døme
kroppen treng kalk, jern og vitamin
jamfør
òg
A-vitamin
B-vitamin
C-vitamin
D-vitamin
Artikkelside
vital
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
av
vita
Tyding og bruk
livskraftig
,
sprek
(
2
II)
,
spenstig
Døme
ein vital pensjonist
som spelar ei sentral rolle
;
livsviktig
Døme
vitale opplysningar
;
vitale kroppsorgan
;
vitale delar i motoren
Artikkelside
veite
2
II
veita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
veita
, kausativ til
vita
‘vende i ei viss lei’
Tyding og bruk
leie bort (vatn), grøfte
Døme
veite ut, vekk vatn
;
veite vatnet frå vegen
Faste uttrykk
veite ut
gjere (jorda) tørr(are) med grøfting
Artikkelside
søt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿtr
;
i
tyding
7 etter
italiensk
la dolce vita
Tyding og bruk
som smaker som sukker,
motsett
sur
(
2
II
, 1)
Døme
søte kaker, plommer
;
safta var litt for søt
;
søte saker
–
søtsaker
som ikkje er sur
;
frisk
(
2
II)
Døme
søt mjølk
god
,
makeleg
,
roleg
Døme
liggje i sin søtaste søvn
;
sove søtt
kjærleg
,
varm
,
øm
Døme
søte ord
;
eit søtt kyss
nett
(
2
II)
,
tiltalande
,
ven
(
2
II)
,
yndefull
Døme
ein søt unge
;
ein søt katt
elskverdig
,
hyggjeleg
,
venleg
Døme
vere søt mot alle
(tilgjort) blid
eit søtt smil
snill
men søte deg, kva er det du gjer!
i
uttrykk
Faste uttrykk
leve det søte livet
leve eit liv i fest og luksus
Artikkelside