Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
135 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

vilt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk substantivisk av vill

Betydning og bruk

  1. særlig kollektivt: dyr som en driver jakt eller fangst på
    Eksempel
    • småvilt, storvilt;
    • det var mye mer vilt i skogen og på fjellet før;
    • en butikk som selger fisk og vilt
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • føle seg som jaget vilt
Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. udyrket, utam;
    som vokser, lever i fri naturtilstand
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • som adverb:
      • planter som vokser vilt
  2. Eksempel
    • på ville fjellet;
    • Det ville vesten – se Vesten
  3. forvillet;
    som ikke kan orientere seg
    Eksempel
    • døgnvill , rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill
    • som adverb:
      • vilt fremmede mennesker – helt ukjente
  4. Eksempel
    • bli vill og gal;
    • være vill av seg;
    • ville barn;
    • en vill dans;
    • vill av begeistring, raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv
    • som adverb, brukt forsterkende:
      • være vilt begeistret
  5. Eksempel
    • vill forvirring;
    • være på vill flukt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan
    • som adverb:
      • slå vilt om seg;
      • vill streik – spontan streik som ikke er i samsvar med avtalene i arbeidslivet ; se streik;
      • ville rykter – utrolige
Artikkelside

rapportere

verb

Opphav

av fransk rapporter

Betydning og bruk

  1. avlegge rapport (1) om noe;
    melde fra
    Eksempel
    • rapportere om økt trivsel;
    • vitner rapporterte at de hadde sett overfallet
  2. om jakthund: komme tilbake til jegeren for å signalisere at det er vilt i nærheten

Faste uttrykk

  • rapportere til
    ha som sin direkte overordnede
    • administrerende direktør rapporterer til konserndirektøren
Artikkelside

los 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘løs’, opprinnelig kommandoord til en hund når den slippes løs

Betydning og bruk

det at en jakthund gir hals når den forfølger vilt
Eksempel
  • få los;
  • losen gikk oppi lia
Artikkelside

muflon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

rødbrun villsau med store, vridde horn som lever vilt på Sardinia og Korsika;
Ovis musimon
Artikkelside

krigshyl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  2. vilt hyl
    Eksempel
    • sette i et høyt krigshyl
Artikkelside

kvass 2, hvass

adjektiv

Opphav

norrønt hvass

Betydning og bruk

  1. med skarp kant eller spiss
    Eksempel
    • en kvass øks;
    • et kvast knivblad;
    • et dyr med kvasse tenner;
    • et vilt landskap med kvasse tinder
  2. om vind, luft eller lyd: skarp, hard;
    bitende;
    gjennomtrengende
    Eksempel
    • sette i et kvast skrik
    • brukt som adverb
      • det blåste kvast
  3. streng, brysk
    Eksempel
    • sende noen et kvast øyekast
    • brukt som adverb
      • nei, sa hun kvast
  4. skarp og oppvakt;
    kritisk
    Eksempel
    • kvasse hoder;
    • være kvass i replikken
  5. voldsom, heftig
    Eksempel
    • en kvass strid

Faste uttrykk

  • en kvass penn
    en kritisk og god uttrykksmåte
Artikkelside

ekstravaganse

substantiv hankjønn

Uttale

ekstravaganˊse; ekstravaganˊgse

Opphav

av fransk extravaguer ‘tale vilt, vrøvle’

Betydning og bruk

det å være ekstravagant;
overdreven flotthet, overdådighet
Eksempel
  • grenseløs ekstravaganse;
  • en ekstravaganse han ikke kan unne seg
Artikkelside

bukkehornkløver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ettårig plante i erteblomstfamilien, brukt som kulturplante særlig i middelhavsområdet, vokser vilt noen få steder i Norge;
Trigonella foenum-graecum
Artikkelside

jaktkniv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kniv til å flå og partere vilt med
Artikkelside

Nynorskordboka 68 oppslagsord

vilt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; substantivert av inkjekjønnsforma av vill

Tyding og bruk

særleg kollektivt: dyr som ein driv jakt eller fangst på
Døme
  • det var mykje meir vilt i skogen og på fjellet før;
  • småvilt;
  • storvilt
  • i overført tyding:
    • kjenne seg som jaga vilt – kjenne seg forfølgd
Artikkelside

ville 2

villa

verb

Opphav

norrønt villa; av vill

Tyding og bruk

  1. få til å fare vill;
    Døme
    • ville synet
  2. fare ikring utan å vite kvar ein er
Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vesten – jamfør Vesten (2)
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folk – heilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykte – utrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet
Artikkelside

rase 2

rasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt rasa

Tyding og bruk

  1. (gå i oppløysing og) gli ut eller styrte ned;
    rause nedover
    Døme
    • vegen rasa ut;
    • muren rasa saman
  2. i overført tyding: falle kraftig
    Døme
    • folketalet i bygda rasa nedover
  3. fare vilt fram;
    herje, ståke
    Døme
    • rase rundt i bil;
    • stormen rasar
  4. vere sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasande (1)
    Døme
    • rase mot styresmaktene;
    • ho gret og rasa

Faste uttrykk

  • rase frå seg
    herje fælt og så falle til ro
    • ungdomane måtte få rase frå seg;
    • stormen har rasa frå seg
Artikkelside

rapportere

rapportera

verb

Opphav

av fransk rapporter

Tyding og bruk

  1. gje rapport (1) om noko;
    melde frå
    Døme
    • rapportere om brannfare;
    • pasientane rapporterte at dei ikkje vart betre av behandlinga
  2. om jakthund: kome attende til jegeren for å signalisere at det er vilt i nærleiken

Faste uttrykk

  • rapportere til
    ha som sin direkte overordna
    • administrerande direktør rapporterer til konserndirektøren
Artikkelside

los 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘laus’, opphavleg kommandoord til ein hund når ein slepper han laus

Tyding og bruk

det at ein jakthund gøyr når han forfølgjer vilt
Døme
  • få los;
  • losen gjekk oppi lia
Artikkelside

muflon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

liten raudbrun villsau med store, vridne horn som lever vilt på Sardinia og Korsika;
Ovis musimon
Artikkelside

markblomster

substantiv hankjønn

Opphav

av mark (1

Tyding og bruk

blomster som veks vilt, særleg på eng;
Artikkelside

markblom, markblome

substantiv hankjønn

Opphav

av mark (1

Tyding og bruk

blom som veks vilt;
Artikkelside

ekstravaganse

substantiv hankjønn

Uttale

ekstravaganˊse; ekstravaganˊgse

Opphav

av fransk extravaguer ‘tale vilt, vrøvle«

Tyding og bruk

det å vere ekstravagant;
noko som er overdrive flott og overdådig
Døme
  • her er ingen teikn på ekstravaganse;
  • flotte seg med ekstravaganse
Artikkelside
Side 1 av 7