Nynorskordboka
ekstravaganse
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein ekstravaganse | ekstravagansen | ekstravagansar | ekstravagansane |
Uttale
ekstravaganˊse; ekstravaganˊgseOpphav
av fransk extravaguer ‘tale vilt, vrøvle«Tyding og bruk
det å vere ekstravagant;
noko som er overdrive flott og overdådig
Døme
- her er ingen teikn på ekstravaganse;
- flotte seg med ekstravaganse