Avansert søk

251 treff

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

verb

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘ord’

Betydning og bruk

ord som betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring, og som kan bøyes i tid (tempus) og fungerer som verbal (1
Eksempel
  • ‘skrive’ er et verb;
  • uselvstendige verb;
  • refleksive, resiproke verb;
  • transitive, intransitive verb;
  • sterke, svake, uregelmessige verb;
  • verbets tider;
  • hjelpeverb

svak

adjektiv

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han er svak etter operasjonen;
    • ha svake nerver, svake hjerte;
    • en svak hukommelse;
    • brua ble for svak;
    • et svakt punkt;
    • ha sine svake sidersine feil og mangler
  2. lite fast, unnfallende
    Eksempel
    • en svak ledelse;
    • være svak i troen
    • vanskelig kunne stå imot
      • være svak for alkohol, smiger
  3. lite dyktig, dårlig
    Eksempel
    • stå svakt i matematikk;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • en svak prestasjon
  4. som har liten kraft, slapp
    Eksempel
    • svak motstand;
    • en svak protest
    • med liten styrke
      • svak medisin, vin;
      • kjenne en svak lukt;
      • høre en svak lyd;
      • rommet var svakt opplyst
    • i liten grad
      • terrenget helte svakt
  5. i språkvitenskap:

Faste uttrykk

  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal;
    til forskjell fra sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb

-fisere

verb

Opphav

av latin facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

etterledd i infinitiv av verb der førsteleddet angir handlingen;

uekte

adjektiv

Betydning og bruk

  1. falsk (2, imitert
    Eksempel
    • uekte perler
  2. Eksempel
    • en uekte latter
  3. i matematikk:
    Eksempel
    • uekte brøkbrøk der telleren er større enn nevneren ; se brøk
  4. i språkvitenskap:
    Eksempel
    • uekte sammensatt verbløst sammensatt, se løs (8) ; se løs

inkoativ 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svake verb

Betydning og bruk

verb som får endelse i preteritum;
Se: s, v

sterke verb

Betydning og bruk

verb som ikke får endelse i preteritum;
Se: s, v

genus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra latin ‘slekt, kjønn, art’

Betydning og bruk

  1. i biologi: slekt (3)
  2. i språkvitenskap: grammatisk kjønn ved substantiv, adjektiv og pronomen
  3. i språkvitenskap: kategori av verbform
    Eksempel
    • genus for verb er aktiv, passiv og medium

Faste uttrykk

  • genus commune
    felleskjønn
  • genus verbi
    hver av verbalkategoriene aktiv, passiv og medium

uselvstendig, usjølstendig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. avhengig, ikke selvstendig
  2. i grammatikk:

Faste uttrykk

  • uselvstendig verb
    verb som ikke kan stå alene uten predikativ (1
    • 'hete' er et uselvstendig verb

uregelmessig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke regelmessig, ujevn
    Eksempel
    • ha uregelmessig puls;
    • leve uregelmessig
  2. i språkvitenskap: som ikke følger vanlige bøyningsregler
    Eksempel
    • uregelmessige substantiv, verb;
    • uregelmessig bøyning

Nynorskordboka 131 oppslagsord

verb

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘ord’

Tyding og bruk

ord som kan bøyast i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftast nemner ei handling, ein tilstand eller ei tilstandsendring
Døme
  • hjelpeverb;
  • «skrive», «leve» og «slokne» er verb;
  • sterke, linne, uregelrette verb;
  • transitive, intransitive verb;
  • refleksive, resiproke verb;
  • sjølvstendige, usjølvstendige verb

nomen agentis

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av nomen ‘namn’ og agentis, genitiv av agens ‘den handlande’

Tyding og bruk

substantiv som er avleidd av eit verb, og som står for personen som utfører verbalhandlinga
Døme
  • 'hjelpar', 'murar' og 'veljar' er nomina agentis

monovalent

adjektiv

Tyding og bruk

om verb: som berre krev eitt ledd for å danne grammatikalske setningar;

bøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å bøye (3, 1) eller bli bøygd
    Døme
    • bøying og tøying;
    • bruke skrustikke og hammar til bøying
  2. i fysikk: det at lysstrålar bøyer av frå den rette linja når dei passerer kanten av ein ugjennomsynleg ting;
  3. i språkvitskap: måte som eit ord blir bøygd (3;
    system av dei formene eit ord kan få når det blir bøygd;
    Døme
    • øve på bøying av sterke verb

bløffe

bløffa

verb

Opphav

av engelsk bluff (verb)

Tyding og bruk

medvite villeie nokon ved å framstille noko annleis enn det faktisk er;
Døme
  • prøve å bløffe tollarane;
  • bløffe seg fram

-bar

adjektiv

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘som ber’

Tyding og bruk

etterledd som lagar adjektiv av stomnen i verb, substantiv og adjektiv;
i ord som brennbar, dyrebar og sårbar

preteritumsystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

system som omfattar former av verb i preteritum (preteritum, preteritum perfektum, preteritum futurum)

inkoativ 3

adjektiv

Opphav

frå latin , av inchoare ‘ta til’

Tyding og bruk

om verb: som uttrykkjer ei byrjande handling eller ein overgang til ein annan tilstand
Døme
  • inkoative verb som ‘gulne’, ‘mørkne’, ‘sovne’, ‘vakne’

inkoativ 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

presenssystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

system som omfattar former av verb i presens (presens, presens perfektum, presens futurum, presens futurum perfektum)