Bokmålsordboka
intransitiv 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| intransitiv | intransitivt | intransitive | intransitive |
Opphav
fra latin; jamfør in- og transitiv (2Betydning og bruk
i grammatikk, om verb: som ikke tar objekt (3);
til forskjell fra transitiv (2
Eksempel
- ‘skinne’, ‘lyne’ og ‘skjelve’ er intransitive verb