Nynorskordboka
bøying
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei bøying | bøyinga | bøyingar | bøyingane |
Tyding og bruk
- det å bøye (3, 1) eller bli bøygd
Døme
- bøying og tøying;
- bruke skrustikke og hammar til bøying
- i fysikk: det at lysstrålar bøyer av frå den rette linja når dei passerer kanten av ein ugjennomsynleg ting;