Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 1265 oppslagsord

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

motsatt liten;
svær, av betydelig omfang
Eksempel
- en stor flokk, familie;
- gjøre store øyne – av forundring, redsel og lignende;
- et stort hjerte – godt, varmt;
- et stort smil – bredt;
- de største landene i verden;
- i de større kommunene – temmelig store;
- en stor by;
- være stor for alderen;
- vokse seg stor og sterk;
- store hus
- som substantiv:
betydelig, omfattende
Eksempel
- gjøre noen en stor tjeneste;
- subst: kjøpe inn i stort;
- i stor målestokk;
- en større lekkasje – temmelig stor;
- stor forskjell;
- en stor del av innbyggerne;
- tjene store penger;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- en stor bedrift
- viktig, vesentlig
  bruke store ord – sterke;
  (ikke) ha store tanker om noe(n) – høye;
  med største fornøyelse;
  en stor glede, sorg;
  arbeide for større rettferdighet;
  i store trekk;
  trekke opp de store linjene;
  en stor dag;
  det store spørsmål er...;
  tidens store politiske spørsmål
- som adverb:
  dominere stort;
  glede seg stort over, til noe
- ved angivelse av beløp, mål, vekt:
  hvor stor ble fangsten?
  huset er 104 m² stort;
  et beløp, stort kr 45 000,-
- med nektelse:
  han kan ikke være stort over 20 år;
  ikke se stort annet enn svarte skogen;
  ikke spise stort;
  det var ikke (noe) større med snø
i musikk:
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
- berømt, dyktig
  en av våre største skuespillere;
  det blir nok noe stort av henne;
  en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
flott (4, fin
Eksempel
- holde en stor middag, et stort selskap;
- (ikke) være stort vant
- ikke smålig
  være stor nok til å innrømme en feil;
  se stort på det
- ordentlig, riktig
  du er en stor tosk, en stor unge
- full, hel (1
  i det store og hele;
  det store tomrom;
  den store kjærligheten
- god
  du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

store og små
voksne og barn
store oktav
oktaven over kontraoktav
være stor i kjeften
bruke sterke ord
være stor på det
være kry, overlegen

Artikkelside

ressursinnsats, resursinnsats

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å legge større vekt på bruk av mer ressurser for å løse et problem

Eksempel

klimakrisen vil kreve stor ressursinnsats

Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

rettighet, lovlig krav
Eksempel
- kreve sin rett;
- stå på retten sin;
- ha rett til pensjon;
- alle har rett til arbeid;
- være i sin gode rett
- - bruksrett
  - menneskerett
  - stemmerett
vederlag, fyllest
Eksempel
- gjøre rett for maten
rettferdighet
Eksempel
- kjempe for rett og rettferdighet;
- med en viss rett
det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
Eksempel
- få rett i noe;
- gi noen rett i noe
lov, regel, rettslig vedtak
Eksempel
- gjeldende rett;
- lov og rett
- - folkerett
  - privatrett
  - strafferett
domstol
Eksempel
- møte for retten;
- retten avsa kjennelse
- - arbeidsrett
  - forhørsrett
  - høyesterett

Faste uttrykk

finne seg til rette
tilpasse seg
de hjelper barna med å finne seg til rette
gjøre rett og skjell
gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
han gjorde rett og skjell mot alle
gå i rette med
bebreide
han går i rette med politikerne
gå rettens vei
gå til domstolene
hjelpe til rette
veilede
han hjelper folk til rette på nettet
komme til rette
bli funnet
gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
komme til sin rett
bli verdsatt etter fortjeneste;
få bruke sine evner fullt ut
la maten komme til sin rett;
i denne kampen kommer spillerne til sin rett
la nåde gå for rett
dømme mildere enn loven krever
legge til rette
rydde, ordne;
forberede
ligge til rette
passe, være bra
forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
med rette
med god grunn
en behandling som med rette kan kalles trakassering
rett skal være rett
det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
sette seg til rette
sette seg bekvemt og makelig
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft;
irettesette
stå til rette
stå til ansvar
hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
ta seg til rette
selv ta det en mener en har krav på
vise til rette
- irettesette, tilrettevise
  læreren viser eleven til rette
- hjelpe, rettlede
  han viser dem til rette i lokalet

Artikkelside

ressursmessig, resursmessig

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder ressurser

Eksempel

ha stor ressursmessig betydning

Artikkelside

komme til rette

Betydning og bruk

bli funnet;

Se: rett

Eksempel

gutten kom til rette etter en stor leteaksjon

Artikkelside

respekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘det å ta hensyn’, av respicere ‘se tilbake’

Betydning og bruk

aktelse, ærbødighet, lydighet

Eksempel

ha stor respekt for en;
sette seg i respekt

Faste uttrykk

med respekt å melde
om jeg så må si;
unnskyld uttrykket;
sant å si
han var, med respekt å melde, temmelig beruset

Artikkelside

stankelbein, stankelben

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

trolig av danske dialekter stankle ‘gå ustøtt’

Betydning og bruk

langbeint, stor mygg, Tipulidae

Artikkelside

brunskogsnegl, brunskogsnegle, brunskogsnile

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brun snegl i ordenen lungesnegler som kan gjøre stor skade i hager;

Arion vulgaris

Artikkelside

brushane

substantiv hankjønn

Opphav

av bruse

Betydning og bruk

vadefugl i snipefamilien der hannen om våren har en stor fjærkrage som den reiser under kamp;
Calidris pugnax
oppfarende person

Artikkelside

bruse

verb

Opphav

av lavtysk brusen, lydord

Betydning og bruk

suse sterkt;
syde, skumme
Eksempel
- bekken bruser;
- kjenne at det bruser i blodet
bre seg i stor fylde
Eksempel
- håret bruste om skuldrene hennes

Faste uttrykk

bruse med fjærene
- om fugl: reise fjærene
  påfuglen bruste med fjærene
- om person: gjøre seg viktig, vise seg
bruse opp
om person: fare opp i sinne

Artikkelside

Nynorskordboka 1527 oppslagsord

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

som tek mykje plass eller rom;
diger, dryg, svær, motsett liten
Døme
- ei stor bygd;
- store hus;
- vekse seg stor og sterk;
- vere stor for alderen;
- ein stor flokk, familie
- som uttrykk for redsle eller undring:
  gjere store auge
- brei
  eit stort smil
- god, varm
  ha eit stort hjarte
- i musikk:
  den store oktaven – oktaven nedanfor den vesle oktaven
som gjer mykje av seg;
monaleg, omfattande
Døme
- ei stor verksemd;
- Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
- tene store pengar;
- ein stor del av folket;
- stor skilnad;
- gjere stor skade;
- i stor målestokk;
- selje, kjøpe i stort;
- gjere nokon ei stor teneste
- vesentleg, viktig
  eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
  det store spørsmålet er ...;
  dra opp dei store linjene;
  i store drag;
  ei stor glede, sorg
- høg (2
  (ikkje) ha store tankar om noko(n)
- sterk
  bruke store ord
- ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
  kor stor vart fangsten?
  huset er 104 m² stort
- som adverb
  glede seg stort over, til noko;
  dominere stort
- med nekting
  ikkje ete stort;
  ikkje sjå stort anna enn bilar på turen;
  ho kan ikkje vere stort over 20 år
- i komparativ
  arbeide for større rettferd
- absolutt komparativ: heller dryg
  ein større lekkasje;
  det var ikkje noko større med snø
- i superlativ
  med største glede
som har høg (sosial) stilling
Døme
- vere ein stor mann i kommunen
- dugande, vidkjend
  ho har vorte ein stor forskar;
  ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann;
  det blir nok noko stort av henne
- ovmodig
  bli, vere stor på det
fin, flott (3
Døme
- (ikkje) vere stort van;
- halde ein stor middag, eit stort selskap
- ikkje småleg
  vere stor nok til å vedgå ein feil;
  sjå stort på det
- ordentleg, retteleg
  du er ein stor tosk, ein stor unge
- full, heil (1
  den store kjærleiken
- fullstendig
  det store tomrommet
- i utrop:
  du store Gud, kinesar, min!

Faste uttrykk

i det store og heile
jamt over, generelt
store og små
vaksne og barn
vere stor i kjeften
òg: bruke sterke ord, vere sleivet i kjeften, skrøyten

Artikkelside

respekt

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘det å ta omsyn’, av respicere ‘sjå seg attende’

Tyding og bruk

age, vyrdnad, lydnad

Døme

setje seg i respekt;
ha stor respekt for nokon;
vise kvarandre respekt;
læraren har respekt

Faste uttrykk

med respekt å melde
om eg så må seie;
orsak uttrykket;
sant å seie
dette er, med respekt å melde, berre tøv

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med

Artikkelside

brushane

substantiv hankjønn

Opphav

av bruse

Tyding og bruk

vadefugl i snipefamilien der hanen har ein stor fjørkrage som han reiser under kamp;
Calidris pugnax
oppfarande person

Artikkelside

bruse

brusa

verb

Opphav

av lågtysk brusen, lydord

Tyding og bruk

suse sterkt;
syde, skumme
Døme
- bekken bruser;
- det bruste og suste i satsen;
- kjenne at det bruser i blodet
breie seg i stor fylde
Døme
- håret bruste kring hovudet

Faste uttrykk

bruse med fjørene
- om fugl: reise fjørene
  hanen bruste med fjørene
- om person: gjere seg viktig, vise seg
bruse opp
om person: fare opp i sinne

Artikkelside

brus 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å bruse (1);
brusande lyd;
sus (1)
Døme
- høyre brus av ein stor foss
det å bruse (2)
Døme
- håret stod i eit brus omkring henne

Artikkelside

bruk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av bruke

Tyding og bruk

det å bruke eller bli brukt
Døme
- gjere bruk av militærmakt;
- berre til utvortes bruk;
- spaden var sliten av bruken;
- alt til sitt bruk
forbruk
Døme
- verksemda har stor bruk av råstoff
- - pengebruk
sedvane (1);
skikk (2)
Døme
- det var gammal bruk blant dei

Faste uttrykk

få bruk for
få behov for
vi får bruk for meir plass
gå av bruk
ikkje vere vanleg å bruke lenger
ei nemning som har gått av bruk
ha bruk for
ha behov for;
trenge (1
vi har bruk for fagfolk
skikk og bruk
vanleg og tradisjonsbunden veremåte
ei framferd i samsvar med skikk og bruk
ta i bruk
begynne å bruke
dei tek i bruk nye metodar

Artikkelside

brugde

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av norrønt bregða ‘bevege seg hurtig’

Tyding og bruk

stor hai (1) som lever av plankton;

Cetorhinus maximus

Artikkelside

brunskogsnigel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brun snigel i ordenen lungesniglar som kan gjere stor skade i hagar;

Arion vulgaris

Artikkelside

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (

Tyding og bruk

som brenn
Døme
- eit brennande hus;
- ein brennande fakkel;
- under Spanias brennande sol
- brukt som adverb:
  brennande varm kaffi;
  det var brennande heitt ute
prega av sterke kjensler;
intens
Døme
- brennande lyst;
- brennande interesse;
- ho hadde eit brennande ynske;
- sjå på nokon med eit brennande blikk;
- ha eit brennande hjarte for alle som lid
- brukt som adverb:
  vere brennande harm;
  han var brennande oppteken av filosofi
særs viktig;
maktpåliggjande, presserande
Døme
- eit brennande spørsmål;
- ta opp ei brennande sak
- brukt som adverb:
  saka er framleis brennande aktuell
brukt forsterkande: svært stor, sterk
Døme
- i ein brennande fart
- brukt som adverb: særs, svært, veldig;
  jamfør brenn- (2)
  han fór brennande fort ut døra

Artikkelside

Side 1 av 153

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 1265 oppslagsord

stor

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ressursinnsats, resursinnsats

Betydning og bruk

Eksempel

rett 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ressursmessig, resursmessig

Betydning og bruk

Eksempel

komme til rette

Betydning og bruk

Eksempel

respekt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

stankelbein, stankelben

Opphav

Betydning og bruk

brunskogsnegl, brunskogsnegle, brunskogsnile

Betydning og bruk

brushane

Opphav

Betydning og bruk

bruse

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 1527 oppslagsord

stor

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

respekt

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

leggje, legge

leggja, legga

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

brushane

Opphav

Tyding og bruk

bruse

brusa

Opphav

rett 2

brus 2

bruk 1