Nynorskordboka
sus
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein sus | susen | susar | susane |
inkjekjønn | eit sus | suset | sus | susa |
Opphav
av suseTyding og bruk
- susande lyd;(veikt) brus (2, 1)
Døme
- høyre susen frå elva
Døme
- det vart ikkje den heilt store susen over festen
Faste uttrykk
- gjere susengjere at noko går bra;
vere årsak til suksess- det gode samarbeidet gjer susen
- historisk susdåm av noko opphøgd frå eldre tid eller noko som skjer no, som vil få plass i historia
- det er eit historisk sus over samarbeidet som no tek form
- sus av sogedåm av noko opphøgd frå eldre tid
- det er ein sus av soge over denne plassen
- sus i serkenfart og liv
- det blir fest og sus i serken
- sus og dusmunter hyggje;
turing, festing- leve i sus og dus