Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

stankelbein, stankelben

substantiv hankjønn eller intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen stankelbeinstankelbeinenstankelbeinstankelbeinene
en stankelbenstankelbenenstankelbenstankelbenene
intetkjønnet stankelbeinstankelbeinetstankelbeinstankelbeinastankelbeinene
et stankelbenstankelbenetstankelbenstankelbenastankelbenene

Opphav

trolig av danske dialekter stankle ‘gå ustøtt’; sammenheng med stange

Betydning og bruk

familie av store mygg (1) med lange bein;