Bokmålsordboka
mygg 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mygg | myggen | mygg | myggene |
Opphav
norrønt mýBetydning og bruk
insekt av en underorden av tovinger som har følehorn med minst seks ledd
Eksempel
- bli stukket av en mygg
- brukt i ikke-tellelig betydning:
- det er mindre mygg enn normalt i år;
- svermer av stikkende mygg;
- myggen biter