Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
78 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

sige

verb

Opphav

norrønt síga

Betydning og bruk

  1. renne langsomt
    Eksempel
    • det seig vann gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. senke seg, komme på
    Eksempel
    • mørket seig på;
    • trettheten seig på henne;
    • rusen siger på, av en
  3. Eksempel
    • strømpene siger ned
  4. Eksempel
    • sige sammen;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har seget
  5. bevege seg langsomt
    Eksempel
    • skipet seig inn på vågen;
    • det siger stadig folk inn dørene
    • i presens partisipp:
      • komme sigende
Artikkelside

fire 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk virer ‘dreie’

Betydning og bruk

  1. heise ned, la sige;
    Eksempel
    • fire flagget;
    • fire seg ned i et tau
  2. gi etter, slå av
    Eksempel
    • han firer aldri;
    • fire på kravene

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt
Artikkelside

innsig

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å sige inn
    Eksempel
    • innsig av vann i kjelleren;
    • jevnt innsig av kunder
  2. noe, særlig fisk, som er på innsig (1)
    Eksempel
    • det er meldt om store innsig av lodde
Artikkelside

krystalloid

substantiv intetkjønn

Uttale

krystalo-iˊd

Betydning og bruk

stoff som har evne til å krystallisere (1), og som i en løsning kan sige gjennom en halvgjennomtrengelig hinne;
til forskjell fra kolloid (1
Artikkelside

i hop

Betydning og bruk

i sammen;
Se: hop
Eksempel
  • budsjettet går ikke i hop;
  • bare så vidt henge i hop;
  • koke i hop en historie;
  • sige i hop;
  • sanke i hop
Artikkelside

hop

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hópr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skille seg ut fra hopen;
    • en hel hop med folk

Faste uttrykk

  • alle i hop
    alle sammen
    • vi mønstret av alle i hop
  • den gemene hop
    den store masse;
    folk flest
  • i hop
    i sammen
    • budsjettet går ikke i hop;
    • bare så vidt henge i hop;
    • koke i hop en historie;
    • sige i hop;
    • sanke i hop
  • til hope
    sammen
    • komedie og tragedie vandrer til hope
Artikkelside

ned

adverb

Opphav

norrønt niðr

Betydning og bruk

  1. fra høyere til lavere grad, nivå, trinn eller lignende;
    motsatt opp (1)
    Eksempel
    • komme ned fra fjellet;
    • huke seg ned;
    • brette ned skjorteermene;
    • sette ned prisene;
    • en feil som trekker ned;
    • dette har vart ned til vår tid;
    • lynet slo ned;
    • laget rykket ned;
    • sige lenger ned
  2. ut til kysten;
    sørover
    Eksempel
    • dra ned til Frankrike
  3. brukt i uttrykk for at noe blir oppbevart eller lignende
    Eksempel
    • fryse ned matvarer;
    • låse ned verdipapirer
  4. brukt i uttrykk for at noe dekkes til
    Eksempel
    • støve ned;
    • grave noe ned;
    • hytta snødde nesten ned
  5. brukt i uttrykk for at noe eller noen blir undertrykt, ødelagt, tilintetgjort eller lignende
    Eksempel
    • slå ned all motstand;
    • bli kjørt ned;
    • ned med tyrannen!
    • rive ned en bygning;
    • slakte ned buskapen;
    • stemme ned et forslag;
    • huset brant ned;
    • bilen står og ruster ned;
    • stenge ned;
    • legge ned en bedrift
  6. brukt i uttrykk for at en handling er utført
    Eksempel
    • leiligheten er vasket ned
  7. brukt som preposisjon: nedover (1)
    Eksempel
    • gå ned trappa;
    • kjøre ned slalåmbakken

Faste uttrykk

  • ned i
    om bevegelse: i retning nedover
    • falle ned i et hull
  • ned på
    om bevegelse: i retning nedover
    • ta en tur ned på stranda
  • nord og ned
    til helvete;
    svært dårlig
    • dømme noen nord og ned;
    • det går nord og ned med alt
  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
Artikkelside

matthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være kraftløs, medtatt;
    Eksempel
    • matthet i blikket;
    • føle mattheten sige innover seg
  2. det å være uten glans
    Eksempel
    • glassets matthet
Artikkelside

kne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kné

Betydning og bruk

  1. ledd mellom lår og legg
    Eksempel
    • få skrubbsår på et kne;
    • ha smerter i kneet;
    • krabbe på hender og knær;
    • være mo i knærne;
    • ligge på kne i gresset
  2. framside av kne (1) og den nedre delen av låret;
    jamfør fang (2)
    Eksempel
    • sitte på kneet til moren
  3. del av bukse som dekker kne (1);
    utposing på buksebein
    Eksempel
    • bukse med hull på kneet;
    • det ble fort knær i de nye buksene mine
  4. i botanikk: ledd på stengel
  5. vinkelbøyd del av noe;
    Eksempel
    • kne på vannrør
  6. krapp sving på fjord, elv, dal og lignende;
    smal bergrygg

Faste uttrykk

  • be på sine knær
    be inntrengende om noe
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise underdanighet eller ærbødighet for
  • falle på kne
    knele
    • falle på kne foran alteret
  • i kne
    med minst ett av knærne mot underlaget
    • sige i kne;
    • hun sank i kne
  • ikke nå/rekke til knærne
    ikke kunne måle seg med
    • hun når ikke venninna til knærne når det gjelder stil
  • komme/være på knærne
    bli eller være svært dårlig stilt økonomisk eller psykisk
  • skjelve i knærne
    være redd
  • stå på kne
    ha ett eller begge knærne mot et underlag
  • til knes
    • opp til kneet
      • stå til knes i snø;
      • rekke til knes
    • helt, fullstendig
      • stå til knes i problemer
  • tvinge noen i kne
    presse noen til å gi seg
    • regjeringen er tvunget i kne
  • vann i kneet
    tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
  • være på knærne etter noen
    være forelsket i noen
Artikkelside

i kne

Betydning og bruk

med minst ett av knærne mot underlaget;
Se: kne
Eksempel
  • sige i kne;
  • hun sank i kne
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

sige

siga

verb

Opphav

norrønt síga

Tyding og bruk

  1. renne seint
    Døme
    • det sig vatn gjennom muren
    • gli ut
      • leira seig ut
  2. leggje seg, kome på
    Døme
    • mørkeret seig på;
    • mismotet seig på henne;
    • rusen sig av han, på han
  3. Døme
    • strømpene seig ned
  4. bli lågare;
    gå i hop og lågne smått og umerkande;
    Døme
    • grunnmuren har sige;
    • sige i hop, saman;
    • sige i kne
  5. flytte, røre seg seint frametter
    Døme
    • skipet seig inn på hamna;
    • det seig stendig folk til
Artikkelside

sigen

adjektiv

Opphav

av sige

Tyding og bruk

mødd, sliten, trøytt
Døme
  • tung og sigen
Artikkelside

fire 2

fira

verb

Opphav

gjennom lågtysk; frå fransk virer ‘dreie’

Tyding og bruk

  1. slakke, sleppe etter;
    heise ned, la sige, senke
    Døme
    • fire seglet;
    • fire ned kista;
    • fire seg ned i tau
  2. gje etter, føye seg;
    slå av
    Døme
    • fire på krava

Faste uttrykk

  • ikkje fire/vike ein tomme
    stå fast på standpunktet sitt
Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå komporomiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje ut
    sende (bøker, blad) på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?
Artikkelside

passivitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere passiv (2, 1);
til skilnad frå aktivitet (1)
Døme
  • sige ned i vonløyse og passivitet
Artikkelside

innsig

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å sige inn
    Døme
    • innsig av vatn i kjellaren;
    • eit jamt innsig av kundar
  2. noko, særleg fisk, som er på innsig (1)
    Døme
    • i mange år på rad kan innsiga vere heller små
Artikkelside

krystalloid

substantiv inkjekjønn

Uttale

krystalo-iˊd

Tyding og bruk

stoff som har evne til å krystallisere (1), og som i ei løysning kan sige igjennom ei halvgjennomtrengjeleg hinne;
til skilnad frå kolloid (1
Artikkelside

hop

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hópr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein stor hop med folk var samla der;
    • skilje seg ut frå hopen;
    • den store hopen

Faste uttrykk

  • alle i hop
    alle saman
    • vi gjekk tidleg heim alle i hop
  • i hop
    i saman, i lag
    • sanke noko i hop;
    • sige i hop;
    • koke i hop ei historie;
    • berre så vidt henge i hop;
    • det bar i hop med dei;
    • eige noko i hop;
    • slå seg i hop
Artikkelside

i hop

Tyding og bruk

i saman, i lag;
Sjå: hop
Døme
  • sanke noko i hop;
  • sige i hop;
  • koke i hop ei historie;
  • berre så vidt henge i hop;
  • det bar i hop med dei;
  • eige noko i hop;
  • slå seg i hop
Artikkelside

nedsigen

adjektiv

Opphav

etterleddet av sige

Tyding og bruk

  1. gliden ned
    Døme
    • nedsigne sokkar
  2. i overført tyding: nedtyngd
    Døme
    • vere nedsigen i gjeld
  3. ferdig til å kalve
    Døme
    • kua er nedsigen
Artikkelside
Side 1 av 6