Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
40 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

klem

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å klemme kinnet sitt inntil en annens kinn som kjærtegn
    Eksempel
    • gi en god klem;
    • få en klem
  2. Eksempel
    • ha klem for brystet
  3. Eksempel
    • få klem på noe
  4. liten åpning;

Faste uttrykk

  • på klem
    om dør, vindu eller lignende: litt åpen;
    på gløtt
    • døra stod på klem
Artikkelside

klemme 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør klamme

Betydning og bruk

  1. trykke, presse noe hardt sammen slik at det endrer form
    Eksempel
    • klemme noe flatt;
    • klemme fingeren i dørsprekken;
    • skoen klemmer
  2. gi en klem (1)
    Eksempel
    • kysse og klemme
  3. presse (2, 1) i en viss retning;
    Eksempel
    • klemme seg fram;
    • klemme seg sammen
  4. Eksempel
    • noe klemmer for brystet

Faste uttrykk

  • klemme i vei
    sette i gang
  • klemme på
    drive på, henge i
  • klemme til
    • sette i gang for fullt
    • slå til noen
Artikkelside

press 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • legge planter i press
  2. belastning, påkjenning;
    Eksempel
    • legge press på noen;
    • øve press på juryen i en sak;
    • redusere presset på truede arter;
    • det kommersielle presset mot barn og unge
  3. øvelse i vektløfting;
    Eksempel
    • han løftet 112 kg i press
Artikkelside

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opprinnelig ‘sene’

Betydning og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som forbinder hjernen og ryggmargen med kroppen ellers og formidler sanseinntrykk og bevegelsesimpulser
    Eksempel
    • få en nerve i klem
  2. i botanikk: streng i et blad som blant annet transporterer vann og andre stoffer
  3. kjerne i noe;
    det vesentlige
    Eksempel
    • nerven i forslaget er kravet om likestilling
  4. Eksempel
    • en film med nerve;
    • det var nerve i spillet hennes

Faste uttrykk

  • gå på nervene
    irritere noen sterkt
    • alt masset går meg på nervene
  • ha frynsete/tynnslitte nerver
    være nervøs, særlig etter en påkjenning
  • ha nerver av stål
    være kald og rolig uansett påkjenning
  • ha nerver
    være nervøs
    • han hadde mye nerver før eksamen
  • ha sterke nerver
    ikke lide av nervøsitet
  • ikke ha/eie nerver
    være kald og rolig
    • hun har ikke nerver før kampen;
    • vanligvis eier han ikke nerver når han opptrer
  • treffe en nerve
    treffe noe viktig
    • filmen traff en nerve i befolkningen
Artikkelside

kos 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kose

Betydning og bruk

  1. lun hygge
  2. Eksempel
    • få en kos
Artikkelside

på klem

Betydning og bruk

om dør, vindu eller lignende: litt åpen;
Se: klem
Eksempel
  • døra stod på klem
Artikkelside

kyss

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt koss, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

det å kjærtegne med å presse leppene mot noens munn, kinn eller annen del av kroppen
Eksempel
  • gi noen et kyss på kinnet;
  • få både kyss og klem
Artikkelside

klapp 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt klapp

Betydning og bruk

  1. klaps som gir fra seg en smellende, klaskende lyd
    Eksempel
    • få en klapp på enden
  2. det å klappe i hendene
    Eksempel
    • bravorop og klapp
  3. kjærtegn gjort med hånden
    Eksempel
    • kyss, klapp og klem

Faste uttrykk

  • få klapp på skulderen
    få ros
Artikkelside

knugende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som knuger
    Eksempel
    • en knugende klem
  2. i overført betydning: som virker trykkende
    Eksempel
    • en knugende angst
    • brukt som adverb:
      • omgivelsene virket knugende;
      • mørket la seg knugende over dalen
Artikkelside

brake løs

Betydning og bruk

Se: brake
  1. sette i gang med dundrende lyd
    Eksempel
    • latteren braket løs
  2. starte med fynd og klem
    Eksempel
    • festivalen braker løs neste helg
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

klem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å klemme eller bli klemd;
    kjærteikn med kinn mot kinn
    Døme
    • få ein god klem;
    • gje ein klem
  2. Døme
    • kjenne ein klem for bringa
  3. Døme
    • få klem på noko
  4. lita opning;

Faste uttrykk

  • på klem
    om dør, vindauge eller liknande: litt open;
    på gløtt
    • døra stod på klem
Artikkelside

klemme 2

klemma

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør klemre og klamme

Tyding og bruk

  1. trykkje, presse noko hardt saman så det endrar form
    Døme
    • klemme fingeren i dørsprekken;
    • klemme flat;
    • klemme kakene i posen;
    • skoen klemmer
  2. gje ein klem (1);
    Døme
    • kysse og klemme
  3. presse (2 i ei viss retning;
    snevre inn
    Døme
    • klemme seg fram;
    • klemme seg saman
  4. tyngje ned, vere tungt
    Døme
    • noko klemmer for brystet

Faste uttrykk

  • klemme i veg
    setje i gang
  • klemme på
    drive på, henge i
  • klemme til
    • setje hardt i gang, leggje i veg med stor innsats
    • slå til nokon
Artikkelside

press 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • leggje planter i press
  2. belasting, påkjenning;
    Døme
    • leggje press på nokon;
    • gje etter for press;
    • dempe presset mot renta
  3. øving i vektlyfting;
    Døme
    • lyfte 120 kg i press
Artikkelside

nuss

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nusse

Tyding og bruk

  1. kjærteikn med munnen;
    Døme
    • nuss og klem
  2. Døme
    • kjenne nussen av bjørn;
    • få nussen av noko
Artikkelside

helse 3

helsa

verb

Opphav

norrønt heilsa; samanheng med heil (1 og hell

Tyding og bruk

  1. ynskje god dag eller farvel med ord eller rørsle
    Døme
    • helse med handa;
    • helse i handa;
    • dei helste kvarandre med ein klem;
    • helse ‘god kveld’;
    • han tok av lua og helste da han kom inn;
    • helse gjestene velkomne
  2. bere fram helsing
    Døme
    • eg skulle helse deg frå Ali;
    • hels heim!
    • du må helse alle kjende;
    • kan du helse henne og takke for lånet?
  3. i militæret: gjere honnør (2)
    Døme
    • soldaten helste med handa til lua
  4. Døme
    • du må kome innom og helse på oss ein dag;
    • i morgon skal eg helse på bestemor på sjukehuset
  5. ta imot
    Døme
    • mange helste framlegget hans med glede

Faste uttrykk

  • helse på nokon
    seie hei til nokon;
    presentere seg for nokon
    • eg helste på den nye kjærasten hennar i dag
Artikkelside

kos 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kose (3

Tyding og bruk

  1. lun hyggje
    Døme
    • kos kring leirbålet
  2. Døme
    • få ein kos
Artikkelside

på klem

Tyding og bruk

om dør, vindauge eller liknande: litt open;
Sjå: klem
Døme
  • døra stod på klem
Artikkelside

kyss

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt koss, opphavleg lydord

Tyding og bruk

det å kjærteikne med å presse leppene mot munn, kinn eller annan del av kroppen til nokon
Døme
  • få ein kyss til avskil;
  • kyss og klem;
  • kyss på kinnet;
  • vekkje kjærasten med ein kyss
Artikkelside

knuande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein knuande klem
  2. i overført tyding: som verkar trykkjande
    Døme
    • ei knuande stemning
Artikkelside

med fynd og klem

Tyding og bruk

med stor iver og innsatsvilje;
Sjå: fynd
Døme
  • slå til med fynd og klem
Artikkelside
Side 1 av 2