Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
106 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

gifte seg

Betydning og bruk

inngå ekteskap;
holde bryllup;
Se: gifte
Eksempel
  • gifte seg til penger;
  • de giftet seg i går;
  • hun giftet seg med drømmedama
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside

kaste seg bort

Betydning og bruk

gifte seg for tidlig eller med feil person;
Se: kaste
Eksempel
  • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
  • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
Artikkelside

ha ingen hast

Betydning og bruk

det haster ikke;
det er ikke så viktig;
Se: hast
Eksempel
  • de hadde ingen hast med å gifte seg;
  • det er ingen hast med å vaske vinduene
Artikkelside

lyse for noen

Betydning og bruk

kunngjøre at to skal gifte seg; jamfør lysing (1;
Se: lyse
Artikkelside

gå på frierføtter

Betydning og bruk

  1. forberede et frieri (1);
    planlegge å gifte seg
  2. arbeide for å gjøre seg attraktiv, for eksempel politisk eller økonomisk
    Eksempel
    • partiet har vært på frierføtter til de borgerlige partiene
Artikkelside

bli formælt

Betydning og bruk

om fyrster: gifte seg, bli gift;
Eksempel
  • bli formælt med en prins
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, egentlig komparativ av norrønt und ‘under’

Betydning og bruk

  1. lavere enn, lenger nede på en målestokk
    Eksempel
    • hun bor to etasjer under oss;
    • temperaturen holdt seg under null hele måneden;
    • hun er under 20 år;
    • han står langt under henne (i begavelse, rang eller lignende);
    • gifte seg under sin stand
    • som adverb:
      • skipet gikk under – skipet forliste ; se gå (6);
      • gå under i livskampen
  2. (delvis) beskyttet eller skjult av, innunder
    Eksempel
    • gjemme seg under senga;
    • sitte under et tre;
    • ligge under dyna;
    • svømme under vannet;
    • veien står under vann;
    • intet nytt under solen;
    • en annonse under rubrikken Biler til salgs;
    • den ettersøkte går under navnet …
    • som adverb:
      • her stikker noe under – her er det noe hemmelig eller fordekt
  3. ved (nedre) kanten av
    Eksempel
    • bo under fjellet;
    • komme under land
  4. på baksiden eller innsiden eller undersiden av
    Eksempel
    • gjemme pengene under lås og lukke;
    • ha sørgerender under neglene;
    • ha leire under skoene;
    • få fast grunn under føttene;
    • holde en under armene
  5. i løpet av, ofte om noe som pågår:
    Eksempel
    • under krigen;
    • boka er under trykking
  6. (like) før
    Eksempel
    • like under jul
  7. behersket av, underlagt (administrativt)
    Eksempel
    • under hans kommando;
    • under trussel om straff;
    • seile under norsk flagg;
    • dette sorterer, hører (inn) under et annet departement;
    • være under tilsyn
    • som adverb:
      • ligge under for alkohol
  8. ved ord som uttrykker omstendighet:
    Eksempel
    • under tvil;
    • under alle omstendigheter;
    • arbeide under press
  9. i faste forbindelser:
    Eksempel
    • vi betalte alle utgiftene under ett;
    • komme under fund med – se fund;
    • komme under vær med – se vær (3, 4)

Faste uttrykk

  • gå under jorda
    gå i dekning;
    gjemme seg
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • sette under tiltale
    tiltale rettslig
  • under ett
    samlet
Artikkelside

skyte

verb

Opphav

norrønt skjóta, opprinnelig ‘sette i rask bevegelse’

Betydning og bruk

  1. sende av sted kule, prosjektil eller pil med våpen
    Eksempel
    • skyte på blink;
    • skyte med pil og bue;
    • skyte med skarpt;
    • hun skyter godt på trening;
    • de skjøt varselskudd
  2. bruke skytevåpen for å drepe
    Eksempel
    • skyte elg;
    • han ble skutt og drept av en attentatmann
    • brukt som adjektiv:
      • en skutt fugl
  3. Eksempel
    • skyte ut en tomt;
    • de skjøt bort en bergknaus
  4. i lagspill: sende ball eller puck (i eller mot mål)
    Eksempel
    • han skyter pucken i mål
  5. Eksempel
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
  6. strekke i været
    Eksempel
    • katta skyter rygg
  7. sende ut
    Eksempel
    • hennes øyne skjøt lyn;
    • fjordene skyter sine armer inn i landet
  8. strekke seg
    Eksempel
    • et nes skyter ut i vannet
  9. begynne å gjøre stor fart;
    haste av sted
    Eksempel
    • skyte forbi i stor fart;
    • boligbyggingen skyter fart;
    • hesten skjøt fram som en kule fra start
  10. komme fram;
    vise seg
    Eksempel
    • et håp skyter opp i meg;
    • rødmen skjøt opp i ansiktet
  11. sette skudd;
    spire
    Eksempel
    • syrinen skyter knopper;
    • busker og trær skjøt nye skudd;
    • åkeren har skutt
  12. Eksempel
    • skyte noen utescener til en film
  13. brukt som adjektiv: svært sliten;
    utkjørt
    Eksempel
    • jeg var helt skutt da jeg kom hjem

Faste uttrykk

  • ikke skyte på pianisten
    ikke kritisere noen som bare utfører ordre
  • skyte fra hofta
    • skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
      • i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
    • kommentere uten å tenke seg om
      • mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
  • skyte fram
    • skyve framover i tid;
      framskyte
      • de vil skyte fram avgjørelsen til neste måned
    • strekke fram (kroppsdel)
      • skyte fram brystet
    • vokse fram;
      gro
      • nye skudd skyter fram
  • skyte gullfuglen
    sikre seg noe som er økonomisk innbringende;
    gifte seg til rikdom;
    legge gullegget
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte i været
    • rage høyt
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    • vokse fort
      • jenta har skutt i været;
      • prisene skyter i været
  • skyte inn
    • om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
      • skyte inn børsa
    • innvie ved å avfyre skudd
      • de skjøt inn det nye året
    • føye til, smette inn
      • skyte inn en bemerkning
    • betale inn
      • skyte inn penger
  • skyte ned
    • skade eller drepe med skytevåpen
      • de ble skutt ned og drept
    • skyte opp i lufta og treffe noe
      • skyte ned et fly
  • skyte over mål
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
    • kritikken skyter ovr mål
  • skyte sammen
    samle sammen;
    spleise
    • skyte sammen til måltidet
  • skyte seg
    ta livet av seg med skytevåpen
    • han skjøt seg en kule for pannen
  • skyte seg inn under
    dekke seg bak
    • et utsagn som skyter seg inn under ytringsfriheten
  • skyte seg selv i foten
    begå en feil som skader en selv
  • skyte til
    legge til
    • familien måtte skyte til penger
Artikkelside

lyse 2

verb

Opphav

norrønt lýsa; av lys (1 og lys (2

Betydning og bruk

  1. gi fra seg lys;
    skinne, stråle
    Eksempel
    • månen lyser;
    • det lyste fra vinduet;
    • øynene hennes lyste av glede
  2. i overført betydning: tydelig og klart bære preg av noe;
    vitne om
    Eksempel
    • hun lyste av misunnelse;
    • det lyste dårlig samvittighet lang vei
  3. spre lys;
    gjøre det lyst på et sted
    Eksempel
    • lyse med en lykt
  4. kunngjøre offentlig;
    Eksempel
    • lyse noen fredløs;
    • han lyste til kamp
  5. uttrykke ønske om noe for et annet menneske
    Eksempel
    • lyse velsignelse over noen;
    • lyse fred over noen

Faste uttrykk

  • banne så det lyser
    banne voldsomt
  • lyse for noen
    om eldre forhold: kunngjøre offentlig at et par skal gifte seg;
    jamfør lysing (1
  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettslig anerkjenne et barn som sitt
  • lyse opp
    • spre lys utover
      • lyskasteren lyste opp på stadionet
    • bli oppholdsvær;
      lysne, klarne, lette
      • det lyste opp om kvelden
    • se gladere eller ivrigere ut
      • ansiktet hans lyste opp
    • spre glede eller interesse;
      muntre opp
      • de gode fagartiklene lyser opp i avisen
  • lyse ut
    kunngjøre at det er åpent for å søke, stemme eller lignende
    • stillingen blir lyst ut neste uke;
    • lyse ut nyvalg;
    • regjeringen lyser ut nye blokker for oljeleting
Artikkelside

Nynorskordboka 58 oppslagsord

gifte seg

Tyding og bruk

gå inn i ekteskap;
feire bryllaup;
Sjå: gifte
Døme
  • dei gifte seg i går;
  • gifte seg opp att;
  • han gifte seg med draumemannen
Artikkelside

standsskilnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skilnad i stand (1, 2), mellom stender
Døme
  • dei fkk ikkje gifte seg på grunn av standsskilnadene
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. orden, skipnad
    Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside

ha tenkt til

Tyding og bruk

ha som plan;
Sjå: tenkje
Døme
  • dei har tenkt til å gifte seg;
  • skeiseløparen har tenkt til å leggje opp;
  • hunden har tenkt til å bade
Artikkelside

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje logisk;
    • tenkje seg til resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkje;
    • det var rart, tenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkjande menneske;
      • tenkjande vesen
  2. rette medvitet mot noko
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje på;
    • eg tenkjer ofte på deg;
    • tenkje bakover i tida;
    • ho kom til å tenkje på ei historie
  3. førestille seg
    Døme
    • eg kan tenkje meg at det var vanskeleg;
    • ei slik løysing er lett å tenkje seg
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkt døme
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan;
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort
  5. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg;
    • dei er gode til å tenkje på andre
  6. ha som synspunkt;
    Døme
    • kva tenkjer du om saka?
    • ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer;
    • dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
  7. brukt for å uttrykkje overrasking
    Døme
    • tenk det!
    • tenkje seg til at eg skulle sjå deg her

Faste uttrykk

  • ha tenkt til
    ha som plan;
    skulle (1), vilje (2, 4), kome til å (1)
    • dei har tenkt til å gifte seg;
    • skeiseløparen har tenkt til å leggje opp;
    • hunden har tenkt til å bade
  • kunne tenkjast
    vere mogleg
    • det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
  • kunne tenkje seg
    ha hug til;
    ynskje seg
    • ein kunne tenkje seg ei pause no og då;
    • eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
  • tenkje etter
    samle tankane;
    fundere (2), grunde
    • når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
  • tenkje framover
    tenkje på tida som er framfor ein;
    planleggje
    • vi må tenkje framover, på komande generasjonar
  • tenkje gjennom
    gruble over noko;
    fundere på
    • tenkje gjennom spørsmålet;
    • ta seg tid til å tenkje gjennom saka
  • tenkje høgt
    snakke med seg sjølv;
    gje uformelt uttrykk for meininga si
    • lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
    • om du trur det, må du tenkje om att
  • tenkje over
    • vere merksam på
      • ein må tenkje over korleis ein snakkar
    • tenkje grundig på;
      gruble, fundere
      • tenkje over livet sitt
  • tenkje seg om
    grunde over noko i tankane;
    gruble, tenkje etter
    • tenkje seg om to gonger;
    • tenkje seg om før ein seier noko
  • tenkje sitt
    gjere seg opp si eiga meining
    • dei tenkjer no sitt om det heile
  • tenkje så det knakar
    tenkje grundig
    • han tenkte så det knaka
  • tenkje ut
    finne fram til noko ved tankeverksemd;
    kome opp med
    • tenkje ut ein slu plan
  • vere tenkt til
    vere etla til;
    vere mynta på
    • pengane er tenkte til nye datamaskinar
Artikkelside

hemmelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere hemmeleg;
    det å vere løynd (1 for uinnvigde
  2. noko som er eller bør vere hemmeleg;
    Døme
    • militære hemmelegheiter;
    • røpe ei hemmelegheit;
    • fortelje hemmelegheita vidare til nokon;
    • dette skal vere ei hemmelegheit mellom oss;
    • vi to bør ikkje ha hemmelegheiter for kvarandre
  3. nøkkel (til)
    Døme
    • hemmelegheita for å lykkast på eksamen

Faste uttrykk

  • i all hemmelegheit
    i det stille;
    utan at nokon veit om det
    • dei gifte seg i all hemmelegheit
  • offentleg hemmelegheit
    noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
    • skandalen er ei offentleg hemmelegheit
Artikkelside

verb

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘ord’

Tyding og bruk

ord som kan bøyast i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftast nemner ei handling, ein tilstand eller ei tilstandsendring
Døme
  • 'skrive', 'leve' og 'slokne' er verb;
  • transitive og intransitive verb

Faste uttrykk

  • durativt verb
    verb som uttrykkjer at verbalhandlinga varer ved
    • ‘å halde’ er eit durativt verb
  • laust samansett verb
    verb der partikkel (2) og verb blir skrive kvar for seg, til dømes ‘føre opp’ til skilnad frå ‘oppføre’
  • linne verb
    i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
    til skilnad frå sterke verb
    • 'hoppe' og 'spele' er linne verb
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
  • usjølvstendig verb
    verb som ikkje kan stå aleine utan predikativ (1
    • 'tykkjast' er eit usjølvstendig verb
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, eigenleg komparativ av, norrønt und ‘under’; jamfør undre (1 og undst

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit lågare nivå enn;
    lågare enn;
    mindre enn
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • ho bur to etasjar under meg;
    • vere, stå under nokon (i rang, intelligens osv.);
    • under hans rang;
    • gifte seg under sitt stand;
    • under vanleg standard;
    • selje noko under innkjøpspris;
    • eg sel ikkje for under 1000 kr
  2. i meir allmenn bruk: lågare enn;
    på undersida av
    Døme
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • betale under bordet – sjå bord (2, 1);
    • sitje under eit tre;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under (el. oppunder) taket;
    • bjelkane oppe under (el. oppunder) taket;
    • bere noko under armen;
    • symje under vatn(et);
    • vegen står under vatn;
    • gå under – søkke; gå til grunne, bli øydelagd;
    • gå under jorda;
    • sove under berr(an) himmel;
    • det er ingenting nytt under sola;
    • ha fast grunn under føtene;
    • bryte nokon under seg
    • som adverb:
      • dei (i etasjen) under;
      • det ligg noko under – det er noko løynleg el. muffens;
      • ha mykje under – ha mykje å rutte med;
      • stø (opp) under (kravet);
      • skrive under (søknaden);
      • setje namnet sitt under (eit skriv)
  3. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet, åsen;
    • kome (nær) under land
  4. på innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko (inn) under kleda
  5. dekt eller verna av
    Døme
    • ha noko under lås og slå;
    • dekkje seg under falskt namn;
    • under vern av lova
  6. styrt av, underordna, underlagd;
    som er rekna til, som høyrer til
    Døme
    • stå under hans kommando;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre – jamfør tyd. 8;
    • slå, leggje under seg nye område;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel;
    • sjå under «Noreg» i leksikonet;
    • samle, ta, gjere noko under eitt – i same bolken, operasjonen e l
  7. følgd av;
    utsett for;
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • under føresetnad av …;
    • arbeide under press;
    • setje nokon under tiltale;
    • han gjekk under namnet Gulosten
    • i uttrykk for noko som er i ferd med å bli gjort:
      • boka er under trykking, under revisjon;
      • kome, vere under tilsyn av lege;
      • vere under oppsikt
  8. om tid: (fram) gjennom, samtidig med
    Døme
    • under krigen, preika, middagen;
    • skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside

trulove

trulova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt trúlofa

Faste uttrykk

  • trulove seg
    avtale å gifte seg;
    forlove seg
    • dei to skal snart trulove seg;
    • han har trulova seg med ein sjukepleiar
Artikkelside

sommar, sumar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sumar

Tyding og bruk

  1. varmaste og lysaste tid av året;
    årstid mellom vår og haust (som i Noreg femner om månadene juni, juli og august)
    Døme
    • ein sommar med godt vêr;
    • neste sommar;
    • det var sol og sommar;
    • dei skal gifte seg til sommaren
  2. brukt for å oppgje alder: år (3, 2)
    Døme
    • ho var 17 somrar
  3. i overført tyding: blømingstid (2)
    Døme
    • livets sommar
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg høgare enn 10 °C

Faste uttrykk

  • i sommar
    sommaren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
  • sommar som vinter
    heile året
    • turtilhøva er gode her, sommar som vinter
  • sommars dag
    når det er sommar
Artikkelside
Side 1 av 6