Nynorskordboka
trulove
trulova
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å trulovaå trulove | trulovar | trulova | har trulova | trulov!trulova!trulove! |
trulover | trulovde | har trulovd | trulov! | |
har trulovt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
trulova + substantiv | trulova + substantiv | den/det trulova + substantiv | trulova + substantiv | trulovande |
trulovd + substantiv | trulovd + substantiv | den/det trulovde + substantiv | trulovde + substantiv | |
trulovt + substantiv |
Opphav
norrønt trúlofaFaste uttrykk
- trulove segavtale å gifte seg;
forlove seg- dei to skal snart trulove seg;
- han har trulova seg med ein sjukepleiar