Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
223 treff
Bokmålsordboka
108
oppslagsord
flink
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘strålende’
Betydning og bruk
dyktig
(1)
,
dugelig
(1)
,
god
(1)
Eksempel
en flink arbeidskar
;
en kan ikke være like flink i alt
;
hun er flink til å snakke for seg
;
han er flink med hendene sine
Artikkelside
rasende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
rase
(
2
II)
Betydning og bruk
veldig sint
;
illsint
Eksempel
en rasende mobb
;
gutten var rasende
svært stor
;
voldsom
(2)
,
forrykende
Eksempel
en bil kom i rasende fart
;
endringene skjer i et rasende tempo
brukt som
forsterkende
adverb
: svært, veldig
Eksempel
være
rasende
flink
;
han var rasende morsom
Artikkelside
ram
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rammr
Betydning og bruk
fast,
urokkelig
dyktig, flink
Eksempel
de var ramme til å løpe
fæl
(2)
,
svær
(6)
;
utspekulert
Eksempel
han er
ram
til å lyve
besk
(1)
,
stram
(6)
,
harsk
(1)
Eksempel
ram
smak
Faste uttrykk
ramme alvor
stort alvor, fullt alvor
ta noe på
ramme
alvor
;
de fryktet i ramme alvor for livet
Artikkelside
plukke opp
Betydning og bruk
Se:
plukke
ta opp noe (med hendene)
Eksempel
de plukker opp legoklossene
ta med seg (i kjøretøy eller båt)
Eksempel
plukke opp passasjerer
lære seg
;
ta til seg
Eksempel
være flink til å plukke opp nye ideer
Artikkelside
plukke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
plokka
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
brekke eller rykke løs (særlig del av plante)
;
samle,
sanke
Eksempel
plukke blomster
;
de
plukker
blåbær
;
de plukket epler
;
plukke
poeng
rive, nappe
;
ribbe
(
2
II
, 1)
Eksempel
plukke øyebrynene
;
plukke
fjærene av en fugl
fingre, pirke,
pille
(
3
III
, 1)
Eksempel
sitte og
plukke
på noe
Faste uttrykk
ha en høne å plukke med noen
ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
plukke av
venne av med
de plukket av ham unotene
plukke opp
ta opp noe (med hendene)
de plukker opp legoklossene
ta med seg (i kjøretøy eller båt)
plukke opp passasjerer
lære seg
;
ta til seg
være flink til å plukke opp nye ideer
plukke ut
velge ut
Artikkelside
dette
1
I
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þetta
;
opprinnelig av
det
(
2
II)
Betydning og bruk
nøytrum
av
denne
;
jamfør
det
(
2
II)
og
disse
(
2
II)
Eksempel
hva er
dette
?
dette
kan vi ikke være bekjent av
;
dette
må du forklare nærmere
;
les
dette
!
vi som bor i
dette
landet
;
dette
er bare begynnelsen
;
klubben kan
dette
med å arrangere hopprenn
–
er svært flink til
Faste uttrykk
dette eller hint
enten dette eller noe annet
får de spørsmål om dette eller hint, blir de vage
dette og hint
både det ene og det andre
de snakker om dette og hint
Artikkelside
penge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pen
(
in
)
gr
, fra vest
germansk
Betydning og bruk
mynt
(1)
(eller pengeseddel)
Eksempel
finne en penge på gulvet
i
flertall
: mynter
eller
sedler brukt som betalingsmiddel
Eksempel
norske
penger
;
ha penger i lommeboka
i
flertall
: verdi som pengesedler og mynter har
;
pengesum
;
kapital
(
1
I
, 1)
Eksempel
tjene penger
;
låne penger
;
bruke for mye penger
;
ha penger i banken
;
være flink til å spare penger
Faste uttrykk
en billig penge
en liten pengesum
kjøpe brukte merkeklær for en billig penge
for alle pengene
brukt for å uttrykke intensitet og entusiasme
fest og moro for alle
pengene
friske penger
penger fra en ny kilde
prosjektet trenger friske penger fra privat sektor
ha penger mellom hendene
ha penger en kan bruke
kaste penger ut av vinduet
bruke penger til ingen nytte
rene ord for pengene
klar tale
;
sannheten
store penger
mye penger
;
stor fortjeneste
tjene store penger
;
de tapte store penger
svarte penger
penger som unndras beskatning
Artikkelside
pedagog
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
paidagogos
‘oppdrager’
Betydning og bruk
person som er utdannet til å arbeide med undervisning eller oppdragelse
;
utdannet lærer
Eksempel
ansette flere pedagoger i skolen og barnehagene
person som er god til å motivere andre, lære bort ferdigheter
og lignende
;
oppdrager
Eksempel
han var ingen stor pedagog
person som er flink til å forklare noe så det blir lett å forstå
Artikkelside
organisator
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
årganisaˊtor,
i
flertall
årganisaˊtorer eller årganisatoˊrer
Betydning og bruk
person som
organiserer
noe
;
person som er flink til å organisere
Eksempel
arrangementet trenger en dyktig organisator
Artikkelside
oppfinnsom
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
flink til å
finne på
;
iderik, rådsnar
Artikkelside
Nynorskordboka
115
oppslagsord
flink
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
opphavleg
‘strålande’
Tyding og bruk
dugande
(1)
,
dyktig
(1)
,
god
(1)
Døme
ein flink leiar
;
vere flink i matematikk
;
han er flink til å sy
Artikkelside
rasande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rase
(
2
II)
Tyding og bruk
svært sinna
;
illsint
Døme
fyren vart rasande
;
rasande demonstrantar
svært stor
;
veldig
(1)
,
forrykande
,
ofseleg
(1)
Døme
ho køyrde i rasande fart
;
eit rasande uvêr
brukt som
forsterkande
adverb
: svært,
overlag
(
2
II)
Døme
vere rasande flink
;
ho var rasande sinna
Artikkelside
ram
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rammr
Tyding og bruk
fast,
urikkeleg
flink, dugande
Døme
han er ram på ski
;
dei er ramme i matematikk
fæl
(2)
,
svær
(6)
;
utspekulert
Døme
ho er ram til å lyge
beisk
(1)
,
stram
(6)
,
harsk
(1)
Døme
vere ram i smaken
Faste uttrykk
ramme alvor
stort alvor, fullt alvor
ta noko på ramme alvor
;
eg trur i ramme alvor at vi skal klare det
Artikkelside
dyrke
2
II
dyrka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýrka
;
av
dyr
(
2
II)
Tyding og bruk
arbeide med jord for å få avling
Døme
dyrke jorda
;
dyrke opp nytt land
brukt som adjektiv
garden er på 100 mål dyrka mark
drive fram grøde
;
avle
(
2
II
, 1)
Døme
dyrke korn
;
dei dyrkar poteter på garden
tilbe som heilag
;
ære
(
2
II
, 3)
Døme
dyrke avgudar
akte
(3)
,
beundre
(2)
,
forgude
Døme
vi dyrkar idrettsheltar
odle
(2)
,
utvikle
Døme
dyrke ein hobby
;
vere flink til å dyrke venskapen
Artikkelside
berre
4
IV
adverb
Opphav
av
berr
Tyding og bruk
ikkje meir
eller
fleire enn
;
ikkje noko anna enn
;
einast, aleine
Døme
han er
berre
10 år gammal
;
det er ikkje lite
berre
det
;
det var
berre
moro
;
det er
berre
eg som kjem
;
eg har det
berre
bra
brukt til å uttrykkje atterhald
Døme
ho var flink, ho kunne
berre
ha vore litt raskare
brukt til å streke under eit vilkår
eller
ynske
Døme
det skader ikkje å krangle når det
berre
ikkje kjem til slagsmål
;
den som
berre
er dum nok, trur på kva det skal vere
;
hadde vi
berre
hatt meir pengar
brukt til å streke under ei oppmoding
eller
eit påbod:
Døme
berre
kom inn!
det er
berre
å forsvinne
Faste uttrykk
berre blåbær
noko som er lite å bry seg om
;
ein bagatell
berre ikkje
så nær som
;
utan
(
2
II
, 4)
alle såg det, berre ikkje han
berre sorga
mislukka, utan lyspunkt
berre så vidt
med svært knapp margin
;
i svært liten grad
det var berre så vidt dei greidde seg
det skulle berre mangle
brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
ikkje berre berre
ikkje så heilt lett
;
krevjande
Artikkelside
organisator
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
årganisaˊtor,
i
fleirtal
årganisaˊtorar eller årganisatoˊrar
Tyding og bruk
person som
organiserer
noko
;
person som er flink til å organisere
Døme
ho er ein dugande organisator
Artikkelside
onnig
,
onnug
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǫnnugr
;
av
onn
Tyding og bruk
flittig, ivrig, arbeidsam
;
annig
,
trottig
(1)
Døme
vere flink og
onnig
om årsvokster
og liknande
: som er tidleg ute
Artikkelside
ordsmed
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som er flink med ord
Artikkelside
ordleggje seg
Tyding og bruk
uttrykkje seg
;
formulere seg
;
Sjå:
ordleggje
Døme
vere flink til å ordleggje seg
Artikkelside
ordhitten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
orðhittinn
;
jamfør
hitte
Tyding og bruk
flink til å finne høvelege ord
;
slagferdig, vittig
Døme
ein kvikk og ordhitten møteleiar
;
ein ordhitten diktar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100