Avansert søk

223 treff

Bokmålsordboka 108 oppslagsord

flink

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘strålende’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en flink arbeidskar;
  • en kan ikke være like flink i alt;
  • hun er flink til å snakke for seg;
  • han er flink med hendene sine

rasende

adjektiv

Opphav

av rase (2

Betydning og bruk

  1. veldig sint;
    Eksempel
    • en rasende mobb;
    • gutten var rasende
  2. svært stor;
    Eksempel
    • en bil kom i rasende fart;
    • endringene skjer i et rasende tempo
  3. brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
    Eksempel
    • være rasende flink;
    • han var rasende morsom

ram 4

adjektiv

Opphav

norrønt rammr

Betydning og bruk

  1. fast, urokkelig
  2. dyktig, flink
    Eksempel
    • de var ramme til å løpe
  3. utspekulert
    Eksempel
    • han er ram til å lyve
  4. Eksempel
    • ram smak

Faste uttrykk

  • ramme alvor
    stort alvor, fullt alvor
    • ta noe på ramme alvor;
    • de fryktet i ramme alvor for livet

plukke opp

Betydning og bruk

Se: plukke
  1. ta opp noe (med hendene)
    Eksempel
    • de plukker opp legoklossene
  2. ta med seg (i kjøretøy eller båt)
    Eksempel
    • plukke opp passasjerer
  3. lære seg;
    ta til seg
    Eksempel
    • være flink til å plukke opp nye ideer

plukke

verb

Opphav

norrønt plokka; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brekke eller rykke løs (særlig del av plante);
    samle, sanke
    Eksempel
    • plukke blomster;
    • de plukker blåbær;
    • de plukket epler;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Eksempel
    • plukke øyebrynene;
    • plukke fjærene av en fugl
  3. fingre, pirke, pille (3, 1)
    Eksempel
    • sitte og plukke på noe

Faste uttrykk

  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • plukke av
    venne av med
    • de plukket av ham unotene
  • plukke opp
    • ta opp noe (med hendene)
      • de plukker opp legoklossene
    • ta med seg (i kjøretøy eller båt)
      • plukke opp passasjerer
    • lære seg;
      ta til seg
      • være flink til å plukke opp nye ideer
  • plukke ut
    velge ut

dette 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þetta; opprinnelig av det (2

Betydning og bruk

nøytrum av denne;
Eksempel
  • hva er dette?
  • dette kan vi ikke være bekjent av;
  • dette må du forklare nærmere;
  • les dette!
  • vi som bor i dette landet;
  • dette er bare begynnelsen;
  • klubben kan dette med å arrangere hopprenner svært flink til

Faste uttrykk

  • dette eller hint
    enten dette eller noe annet
    • får de spørsmål om dette eller hint, blir de vage
  • dette og hint
    både det ene og det andre
    • de snakker om dette og hint

penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, fra vestgermansk

Betydning og bruk

  1. mynt (1) (eller pengeseddel)
    Eksempel
    • finne en penge på gulvet
  2. i flertall: mynter eller sedler brukt som betalingsmiddel
    Eksempel
    • norske penger;
    • ha penger i lommeboka
  3. i flertall: verdi som pengesedler og mynter har;
    pengesum;
    Eksempel
    • tjene penger;
    • låne penger;
    • bruke for mye penger;
    • ha penger i banken;
    • være flink til å spare penger

Faste uttrykk

  • en billig penge
    en liten pengesum
    • kjøpe brukte merkeklær for en billig penge
  • for alle pengene
    brukt for å uttrykke intensitet og entusiasme
    • fest og moro for alle pengene
  • friske penger
    penger fra en ny kilde
    • prosjektet trenger friske penger fra privat sektor
  • ha penger mellom hendene
    ha penger en kan bruke
  • kaste penger ut av vinduet
    bruke penger til ingen nytte
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • store penger
    mye penger;
    stor fortjeneste
    • tjene store penger;
    • de tapte store penger
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning

pedagog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk paidagogos ‘oppdrager’

Betydning og bruk

  1. person som er utdannet til å arbeide med undervisning eller oppdragelse;
    utdannet lærer
    Eksempel
    • ansette flere pedagoger i skolen og barnehagene
  2. person som er god til å motivere andre, lære bort ferdigheter og lignende;
    oppdrager
    Eksempel
    • han var ingen stor pedagog
  3. person som er flink til å forklare noe så det blir lett å forstå

organisator

substantiv hankjønn

Uttale

årganisaˊtor, i flertall årganisaˊtorer eller årganisatoˊrer

Betydning og bruk

person som organiserer noe;
person som er flink til å organisere
Eksempel
  • arrangementet trenger en dyktig organisator

oppfinnsom

adjektiv

Betydning og bruk

flink til å finne på;
iderik, rådsnar

Nynorskordboka 115 oppslagsord

flink

adjektiv

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘strålande’

Tyding og bruk

Døme
  • ein flink leiar;
  • vere flink i matematikk;
  • han er flink til å sy

rasande

adjektiv

Opphav

av rase (2

Tyding og bruk

  1. svært sinna;
    Døme
    • fyren vart rasande;
    • rasande demonstrantar
  2. Døme
    • ho køyrde i rasande fart;
    • eit rasande uvêr
  3. brukt som forsterkande adverb: svært, overlag (2
    Døme
    • vere rasande flink;
    • ho var rasande sinna

ram 4

adjektiv

Opphav

norrønt rammr

Tyding og bruk

  1. fast, urikkeleg
  2. flink, dugande
    Døme
    • han er ram på ski;
    • dei er ramme i matematikk
  3. utspekulert
    Døme
    • ho er ram til å lyge
  4. Døme
    • vere ram i smaken

Faste uttrykk

  • ramme alvor
    stort alvor, fullt alvor
    • ta noko på ramme alvor;
    • eg trur i ramme alvor at vi skal klare det

dyrke 2

dyrka

verb

Opphav

norrønt dýrka; av dyr (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med jord for å få avling
    Døme
    • dyrke jorda;
    • dyrke opp nytt land
    • brukt som adjektiv
      • garden er på 100 mål dyrka mark
  2. drive fram grøde;
    Døme
    • dyrke korn;
    • dei dyrkar poteter på garden
  3. tilbe som heilag;
    Døme
    • dyrke avgudar
  4. Døme
    • vi dyrkar idrettsheltar
  5. Døme
    • dyrke ein hobby;
    • vere flink til å dyrke venskapen

berre 4

adverb

Opphav

av berr

Tyding og bruk

  1. ikkje meir eller fleire enn;
    ikkje noko anna enn;
    einast, aleine
    Døme
    • han er berre 10 år gammal;
    • det er ikkje lite berre det;
    • det var berre moro;
    • det er berre eg som kjem;
    • eg har det berre bra
  2. brukt til å uttrykkje atterhald
    Døme
    • ho var flink, ho kunne berre ha vore litt raskare
  3. brukt til å streke under eit vilkår eller ynske
    Døme
    • det skader ikkje å krangle når det berre ikkje kjem til slagsmål;
    • den som berre er dum nok, trur på kva det skal vere;
    • hadde vi berre hatt meir pengar
  4. brukt til å streke under ei oppmoding eller eit påbod:
    Døme
    • berre kom inn!
    • det er berre å forsvinne

Faste uttrykk

  • berre blåbær
    noko som er lite å bry seg om;
    ein bagatell
  • berre ikkje
    så nær som;
    utan (2, 4)
    • alle såg det, berre ikkje han
  • berre sorga
    mislukka, utan lyspunkt
  • berre så vidt
    med svært knapp margin;
    i svært liten grad
    • det var berre så vidt dei greidde seg
  • det skulle berre mangle
    brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
  • ikkje berre berre
    ikkje så heilt lett;
    krevjande

organisator

substantiv hankjønn

Uttale

årganisaˊtor, i fleirtal årganisaˊtorar eller årganisatoˊrar

Tyding og bruk

person som organiserer noko;
person som er flink til å organisere
Døme
  • ho er ein dugande organisator

onnig, onnug

adjektiv

Opphav

norrønt ǫnnugr; av onn

Tyding og bruk

  1. flittig, ivrig, arbeidsam;
    Døme
    • vere flink og onnig
  2. om årsvokster og liknande: som er tidleg ute

ordsmed

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er flink med ord

ordleggje seg

Tyding og bruk

uttrykkje seg;
formulere seg;
Sjå: ordleggje
Døme
  • vere flink til å ordleggje seg

ordhitten

adjektiv

Opphav

norrønt orðhittinn; jamfør hitte

Tyding og bruk

flink til å finne høvelege ord;
slagferdig, vittig
Døme
  • ein kvikk og ordhitten møteleiar;
  • ein ordhitten diktar