Avansert søk

45 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

avslutning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av avslutte

Betydning og bruk

  1. det å avslutte noe;
    Eksempel
    • hopperen hadde problemer med avslutningen;
    • stilen mangler avslutning;
    • det ble en trist avslutning på en lovende karriere;
    • synge en sang til avslutning
  2. markering av at noe er avsluttet
    Eksempel
    • vi har avslutning på skolen i dag
  3. i ballspill: skudd på mål
    Eksempel
    • laget spilte bra, men manglet gode avslutninger

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. rettighet, lovlig krav
    Eksempel
    • kreve sin rett;
    • stå på retten sin;
    • ha rett til pensjon;
    • alle har rett til arbeid;
    • være i sin gode rett
  2. Eksempel
    • gjøre rett for maten
  3. rettferdighet
    Eksempel
    • kjempe for rett og rettferdighet;
    • med en viss rett
  4. det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • få rett i noe;
    • gi noen rett i noe
  5. lov, regel, rettslig vedtak
    Eksempel
    • gjeldende rett;
    • lov og rett
  6. Eksempel
    • møte for retten;
    • retten avsa kjennelse

Faste uttrykk

  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gå i rette med
    bebreide
    • han går i rette med politikerne
  • gå rettens vei
    gå til domstolene
  • hjelpe til rette
    veilede
    • han hjelper folk til rette på nettet
  • komme til rette
    bli funnet
    • gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
  • komme til sin rett
    bli verdsatt etter fortjeneste;
    få bruke sine evner fullt ut
    • la maten komme til sin rett;
    • i denne kampen kommer spillerne til sin rett
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • rett skal være rett
    det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
  • sette seg til rette
    sette seg bekvemt og makelig
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • stå til rette
    stå til ansvar
    • hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
  • ta seg til rette
    selv ta det en mener en har krav på
  • vise til rette

rett skal være rett

Betydning og bruk

det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk);
Se: rett

oppløp

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt upphlaup

Betydning og bruk

  1. sammenstimling av folk for å se på noe eller demonstrere
    Eksempel
    • det var stort oppløp foran ambassaden
  2. i idrett: avslutning av løp eller angrep mot mål;
    Eksempel
    • et forrykende oppløp;
    • hun kom seg forbi på oppløpet;
    • laget hadde mange farlige oppløp mot mål

imperfektum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘ufullendt’

Betydning og bruk

  1. verbalkategori som uttrykker at en handling eller tilstand utviklet seg i fortiden uten å nå noen avslutning;
    til forskjell fra perfektum
  2. eldre betegnelse for preteritum (i skandinaviske språk)

lekker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , av lecken ‘slikke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et lekkert måltid
  2. om gjenstand: av god kvalitet;
    Eksempel
    • en lekker jakke;
    • en lekker spisestue
  3. med flott og attraktivt utseende
    Eksempel
    • en lekker fyr;
    • en lekker jente
  4. som er vel utført
    Eksempel
    • lekker pasning;
    • en lekker avslutning snek seg inn i venstre hjørne

Faste uttrykk

  • gjøre seg lekker
    • pynte seg
    • prøve å innynde seg eller gjøre seg attraktiv
      • byen gjør seg lekker for bilistene

kolofon

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk ‘topp, avslutning’

Betydning og bruk

tekst med opplysninger om trykkested, trykkeår, opplag og lignende i en bok, ofte på baksiden av tittelbladet

koda

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk ‘hale’; fra latin cauda

Betydning og bruk

  1. i musikk: avsluttende del av stykke, komposisjon eller sats
  2. i metrikk: avslutning

krone 2

verb

Opphav

jamfør norrønt krýna; av krone (1

Betydning og bruk

  1. gjøre en person til regent ved å sette en krone på hans eller hennes hode
  2. danne en heldig, lykkelig avslutning på noe;
    Eksempel
    • pionerarbeidet ble kronet med hell

fadervår

substantiv intetkjønn

Opphav

etter latin pater noster, begynnelsesordene i bønnen

Betydning og bruk

i kristendommen: Herrens bønn
Eksempel
  • menigheten ba Fadervår til avslutning

Faste uttrykk

  • kunne mer enn sitt fadervår
    være uvanlig kunnskapsrik
  • kunne som sitt fadervår
    kunne ut og inn

Nynorskordboka 19 oppslagsord

avslutning

substantiv hokjønn

Opphav

av avslutte

Tyding og bruk

  1. det å avslutte noko;
    Døme
    • ho hadde ei svak avslutning på løpet;
    • teksten manglar ei avslutning;
    • syngje ein song til avslutning;
    • saka fekk ei endeleg avslutning
  2. markering av at noko er avslutta
    Døme
    • ha avslutning for ein medarbeidar som går av med pensjon
  3. i ballspel: skot på mål
    Døme
    • den knallharde avslutninga gjekk forbi keeperen og i mål

rett skal vere rett

Tyding og bruk

det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk);
Sjå: rett

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

oppløp, opplaup

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt upphlaup

Tyding og bruk

  1. samanstimling av folk for å sjå på noko eller demonstrere
    Døme
    • eggje folk til oppløp
  2. i idrett: avslutning av eit løp eller åtak mot mål;
    Døme
    • ho gjekk forbi på oppløpet;
    • stivne på oppløpet;
    • ha mange oppløp utan å få mål

avslutting

substantiv hokjønn

Opphav

av avslutte

Tyding og bruk

  1. det å avslutte noko;
    Døme
    • ho hadde ei svak avslutting på løpet;
    • teksta manglar ei avslutting;
    • syngje ein song til avslutting;
    • saka fekk ei endeleg avslutting
  2. markering av at noko er avslutta
    Døme
    • ha avslutting for ein medarbeidar som går av med pensjon
  3. i ballspel: skot på mål
    Døme
    • den knallharde avsluttinga gjekk forbi keeperen og i mål

koda

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk ‘hale’; frå latin cauda

Tyding og bruk

  1. i musikk: avsluttande del av stykke, komposisjon eller sats
  2. i metrikk: avslutning

krone 2

krona

verb

Opphav

jamfør norrønt krýna; av krone (1

Tyding og bruk

  1. gjere ein person til regent ved å setje ei krone på hovudet til han eller henne
  2. danne ei heldig eller lykkeleg avslutning på noko;
    Døme
    • arbeidet vart krona med hell

knallavslutning

substantiv hokjønn

Opphav

av knall-

Tyding og bruk

svært god og oppsiktsvekkjande avslutning

etterslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i musikk: avslutning av ei trille (2
Døme
  • sangen skal ha klar puls og markering av etterslag

endskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

endeleg avslutning;
Døme
  • få endskap på striden;
  • sjå endskapen på arbeidet;
  • endskapen vart at ingen fekk vere med