Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

ans

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av anse

Tyding og bruk

  1. sans, interesse (for);
    Døme
    • gje ans på
  2. Døme
    • miste både ans og sans
Artikkelside

anse

ansa

verb

Opphav

norrønt ansa, anza

Tyding og bruk

  1. gje akt (på), leggje merke (til), ense
    Døme
    • dei ansa oss ikkje

Faste uttrykk

  • anse etter
    halde auge med
Artikkelside

merksemd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere merksam;
    Døme
    • oppgåva set krav til orienteringsevne og merksemd
  2. Døme
    • vekkje merksemd
Artikkelside

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad
Artikkelside

hygge 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hyggja ‘tanke, hug’; jamfør hyggje (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vit og hygge
  2. Døme
    • finne hygge
Artikkelside

gaum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gaumr; samanheng med gå (2

Tyding og bruk

Døme
  • lese boka med gaum

Faste uttrykk

  • gje gaum på
    leggje merke til, anse (vel) etter, ta ad notam
Artikkelside

-ens

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tysk -enz og latin -entia; jamfør -ans og -anse

Tyding og bruk

etterledd i abstrakte substantiv, særleg med gresk eller latinsk opphav;
i ord som dissens, frekvens, potens og valens
Artikkelside

-ant 2

adjektiv

Opphav

av fransk -ant og latin -ans, genitiv -antis; jamfør -ent (2

Tyding og bruk

brukt i adjektiv som fortel om veremåte;
Artikkelside

-anse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊse; -anˊgse

Opphav

av fransk -ance og latin -antia; jamfør -ans og -ens

Tyding og bruk

suffiks i abstrakte substantiv, ofte samanheng med verb på -ere;
i ord som balanse og toleranse
Artikkelside

akt 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje akt på det eg seier
  2. Døme
    • halde i akt og ære

Faste uttrykk

  • gjev akt!
    stå i gjevakt
  • ta seg i akt
    passe seg
Artikkelside