Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
28 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

kåt

adjektiv

Opphav

norrønt kátr

Betydning og bruk

  1. lystig og glad til sinns;
    yr, vilter
    Eksempel
    • en kåt unghest;
    • kalvene danset kåte omkring
  2. seksuelt lysten
    Eksempel
    • de ble kåte og ville
Artikkelside

kipen

adjektiv

Opphav

beslektet med nynorsk kipe ‘hoppe, vimse’; beslektet med kippe (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • være glad og kipen
Artikkelside

yr 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av yre (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • et yr av maur
Artikkelside

yrhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være yr (3, vill, løssluppen livsglede
Artikkelside

yre 1

verb

Opphav

norrønt ýra

Betydning og bruk

falle som yr (1
Eksempel
  • det yrer ute
Artikkelside

yr 3

adjektiv

Opphav

uvisst opphav

Betydning og bruk

oppspilt, stemningsberust
Eksempel
  • være yr av glede;
  • være yr og vill
Artikkelside

yr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av yre (1

Betydning og bruk

tett nedbør med ørsmå regndråper (eller snøfnugg)
Eksempel
  • det er spådd tåke, regn og yr
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

musk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av shetlandsk musk(er) ‘dis’; samanheng med mose (1

Tyding og bruk

Artikkelside

kåt

adjektiv

Opphav

norrønt kátr

Tyding og bruk

  1. lystig og glad til sinns;
    yr, vilter
    Døme
    • vere glad og kåt;
    • kåte kalvar
  2. seksuelt lysten
    Døme
    • vere jentegalen og kåt
Artikkelside

kipen

adjektiv

Opphav

av kipe (2

Tyding og bruk

Døme
  • kipen hest;
  • kipne karar
Artikkelside

yrje 2

yrja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med aure (3 og yre (3 og yre (4

Tyding og bruk

    • det yr og kryr av rotter og mus
  2. ofte i presens partisipp:
    • ei yrjande mengd;
    • dei kom yrjande i tusental;
    • eit yrjande liv
  3. som adverb:
    • her var yrjande fullt
Artikkelside

yrje 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør yrje (2

Tyding og bruk

  1. stor, talrik mengd;
    Døme
    • svære yrjer med grashopper øydela avlinga;
    • stolar og krakkar stod i ei yrje bortover golvet
  2. langvarig vind med tjukt eller skoddete vêr
    Døme
    • austyrje;
    • vestyrje
  3. vind med fint regn
Artikkelside

yreregn, yrregn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særs fint regn, yr (1, 1)
Artikkelside

yren 2

adjektiv

Opphav

jamfør yr (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han var så yren og vill i auga
  2. Døme
    • dei vart litt yrne i hovudet etter skjenken;
    • han låg der yren og kasta på seg;
    • dei var yrne og sure
Artikkelside

yren 1

adjektiv

Opphav

jamfør yr (1 og yre (3

Tyding og bruk

om luft: fuktig, skoddete
Døme
  • det har vorte så yre rundt ikring
Artikkelside

yre 5

yra

verb

Opphav

av yr (3

Tyding og bruk

øse opp, skremme, gjere uroleg
Døme
  • dei yrte bjørnen, reinen
Artikkelside

yre 3

yra

verb

Opphav

norrønt ýra; av ur (2 men med samangliding med IV yre

Tyding og bruk

  1. falle (som) yr (1, 1)
    Døme
    • det yrer av skodda
  2. syne seg som regnbyer langt borte, ele (2
  3. snø fint og tett
Artikkelside
Side 1 av 3