Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

dimme 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei dimmedimmadimmerdimmene

Opphav

norrønt dimma; jamfør dim (2

Tyding og bruk

uklarleik i lufta;
halvmørker