Nynorskordboka
yre 5
yra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å yraå yre | yrer | yrte | har yrt | yr! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| yrt + substantiv | yrt + substantiv | den/det yrte + substantiv | yrte + substantiv | yrande |
Opphav
av yr (3Tyding og bruk
øse opp, skremme, gjere uroleg
Døme
- dei yrte bjørnen, reinen