Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

padle

verb

Opphav

av engelsk paddle

Betydning og bruk

  1. drive fram kano, kajakk eller lignende med padleåre som føres nesten loddrett og ikke hviler på ripa
  2. bruke armene eller noe annet som padleårer
    Eksempel
    • surfere som padler omkring og speider etter de beste bølgene
  3. i langrenn fristil: bruke teknikken padling (3)

halse 2

verb

Opphav

norrønt halsa ‘minke seil’

Betydning og bruk

feste skjøtet (2 på seilet eller dra det mer ned
Eksempel
  • sitte på ripa og halse

Faste uttrykk

styrt

substantiv hankjønn

Opphav

av styrte

Betydning og bruk

  1. sterk, plutselig strøm, sprut
    Eksempel
    • båten fikk en styrt innover ripa
    • dusj
      • ta en kald styrt
  2. det å styrte (1), nedstyrting
    Eksempel
    • flystyrt

skvette 1

verb

Opphav

trolig lydord

Betydning og bruk

intransitivt:
  1. Eksempel
    • sjøen skvatt over ripa;
    • kjøre så søla skvetter
  2. Eksempel
    • skvette opp av senga;
    • skvette til side
  3. Eksempel
    • uff, som jeg skvatt

rip 1, ripe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt ríp; trolig fra nederlandsk ‘kant, rand’

Betydning og bruk

øverste kant på båtside, esing
Eksempel
  • bølgene slo over ripa

revier

substantiv intetkjønn

Uttale

reviæˊr

Opphav

fra fransk ‘elv, strand’; av latin ripa ‘strandbredd’

Betydning og bruk

seilbar elvemunning

arrivere

verb

Uttale

ariveˊre

Opphav

av fransk arriver opprinnelig ‘lande’; av latin ad ‘til’ og ripa ‘bredd, kyst’

Betydning og bruk

komme (til et sted);

Nynorskordboka 8 oppslagsord

padle

padla

verb

Opphav

av engelsk paddle

Tyding og bruk

  1. drive fram kano, kajakk eller liknande med padleåre som blir ført nesten loddrett og ikkje kviler på ripa
  2. bruke armane eller noko anna som padleårer
    Døme
    • guten på gummimadrassen padla utover frå stranda
  3. i langrenn fristil: bruke teknikken padling (3)

halse 3

halsa

verb

Opphav

norrønt halsa ‘minke segl’

Tyding og bruk

feste skautet på seglet eller dra det meir ned
Døme
  • sitje på ripa og halse

Faste uttrykk

styrt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av styrte

Tyding og bruk

  1. sterk, brå straum;
    • båten fekk ein styrt innover ripa
    • ta ein kald styrt

strek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

truleg norrønt strik n ‘slags stripete silketøy’; i tyding 4 frå tysk

Tyding og bruk

  1. ripa, rissa, teikna linje
    Døme
    • blyantstrek;
    • kritstrek;
    • læraren set strek under alle feila;
    • den raude strekeni sosialøkonomi: grense i konsumprisindeksen som ikkje kan passerast utan at det fører til (krav om) lønsjusteringar;
    • vere tynn som ein strekvere svært tynn
    • smal stripe
      • ein fugl med kvite strekar på sida
    • startstrek
      • deltakarane stod på streken
    • linjeføring til ein teiknar
      • ha ein elegant, tydeleg strek
  2. linje i (ei tenkt) gradinndeling
    Døme
    • nokre strekar for drygt, langt
  3. uventa, snarrådig handling, påfunn
    Døme
    • genistrek;
    • ein dristig strek
  4. Døme
    • fantestrek;
    • narrestrek;
    • revestrek;
    • gjere mange leie strekar

Faste uttrykk

  • gå over streken
    gå for vidt
  • setje, slå ein strek over
    òg: sjå på (noko) som ugjort, oppgjort, gløymt
  • starte frå strek
    om veddeløpshest: starte utan handikap

skvette 1

skvetta

verb

Opphav

lydord; kanskje innverknad frå kveppe (1 i tyding 3

Tyding og bruk

intransitivt:
  1. Døme
    • køyre så søla skvett;
    • sjøen skvatt over ripa
  2. fare brått;
    renne, setje i veg;
    Døme
    • skvette attende;
    • skvette opp av senga;
    • skvette til sides
  3. Døme
    • det small så eg skvatt;
    • det skvatt i hanhan fekk ein støkk
  4. bli mager (og maktlaus)
    Døme
    • hesten skvatt or

revier

substantiv inkjekjønn

Uttale

utt reviæˊr

Opphav

frå fransk rivière ‘elv, strand’ av; latin ripa ‘strandbredd’

Tyding og bruk

skipslei i (brei) elvemunning;

rip 1, ripe

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt ríp, truleg frå nederlandsk; frisisk ‘kant, rand’

Tyding og bruk

øvste kant eller bord (2, 3) på båtside;
Døme
  • bølgjene slo over ripa

arrivere

arrivera

verb

Uttale

ariveˊre

Opphav

av fransk arriver opphavleg ‘lande’; av latin ad ‘til’ og ripa ‘kyst’

Tyding og bruk

kome (til ein stad)