Bokmålsordboka
skjøt 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et skjøt | skjøtet | skjøtskjøter | skjøtaskjøtene |
Opphav
fra dansk skjøt; norrønt skaut, egentlig ‘noe som skyter fram’Betydning og bruk
- nedre hjørne av seil
- tau, kjetting som holder skjøt (2, 1)
- flik bak på frakk eller kjole for herrer