Bokmålsordboka
halse 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å halse | halser | halsa | har halsa | hals! |
| halset | har halset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| halsa + substantiv | halsa + substantiv | den/det halsa + substantiv | halsa + substantiv | halsende |
| halset + substantiv | halset + substantiv | den/det halsede + substantiv | halsede + substantiv | |
| den/det halsete + substantiv | halsete + substantiv | |||
Opphav
norrønt halsa ‘minke seil’Betydning og bruk
feste skjøtet (2 på seilet eller dra det mer ned
Eksempel
- sitte på ripa og halse
Faste uttrykk
- halse rundtvende unna med vinden;
kuvende (1)