Artikkelside

Bokmålsordboka

dusj

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en dusjdusjendusjerdusjene

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk doccia ‘vannrør’; av latin ducere ‘lede’

Betydning og bruk

  1. fin sprut, særlig av vann
    Eksempel
    • ta en dusj;
    • en lett dusj med parfyme;
    • brudeparet fikk en dusj av konfetti
  2. apparat til å gi dusj (1)
    Eksempel
    • hun er i dusjen;
    • badekar med dusj
  3. rom med dusj (2)
    Eksempel
    • gymsal med dusj

Faste uttrykk

  • bli sendt i dusjen
    måtte gå av banen etter dårlig spill eller bli utvist på grunn av stygt spill
    • hun burde blitt sendt i dusjen etter taklingen