Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
66 treff
Nynorskordboka
66
oppslagsord
tiltale
2
II
tiltala
verb
kløyvd infinitiv:
tiltala
Vis bøying
Opphav
jamfør
tale
(
2
II)
Tyding og bruk
vende seg til
;
rette ord til
Døme
dei tiltalte kvarandre med etternamn
i
jus
: setje under
tiltale
(
1
I
, 2)
;
sikte
(
4
IV)
;
jamfør
tiltalt
Døme
bli tiltalt for drap
verke lokkande
;
jamfør
tiltalande
Døme
kjenne seg tiltalt av noko
Artikkelside
tiltale
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
tale
(
1
I)
Tyding og bruk
det å tale til eller bli tiltalt
;
ord som ein rettar til nokon
Døme
utbreidd bruk av førenamn i tiltale
i
jus
: det at ei straffesak blir bringa inn for retten
;
dokument med skulding om eit straffbart forhold som
påtalemakta
presenterer for retten
;
påtale
(
1
I
, 2)
Faste uttrykk
svar på tiltale
svar som fortent
han fekk svar på tiltale
;
ho kan gje svar på tiltale
Artikkelside
mykje
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Tyding og bruk
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Døme
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Døme
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Døme
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Faste uttrykk
for mykje av det gode
for stor mengd av noko ein i utgangspunktet har lyst på eller ynskjer seg
å ete ei heil konfekteske åleine er for mykje av det gode
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
;
han var stille og gjorde ikkje så mykje ut av seg
ha mykje å seie
vere viktig eller ha stor innverknad
;
spele ei stor rolle
ho har mykje å seie i nabolaget
;
arbeidet hennar har hatt mykje å seie for vitskapen
;
det har mykje å seie at barna trivst i barnehagen
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
mykje til kar
dugeleg
(1)
;
ein
grepa
kar
sjølv om han var kaptein, var han ikkje mykje til kar
mykje vil ha meir
har ein mykje, vil ein ofte ha meir
han tente over ti millionar i året, men mykje vil ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
han arbeider ikkje lenger overtid, så mykje meir som han må ha tid til å vere med familien
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
;
han gjekk utan så mykje som eit farvel
Artikkelside
mann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
maðr
,
akkusativ
mann
Tyding og bruk
vaksen person av hankjønn
;
mannfolk
,
kar
(
1
I
, 1)
,
fyr
(
1
I)
Døme
mognast frå gut til ung mann
;
eg kjenner ikkje den mannen
;
i styret sit det tre menn og to kvinner
person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som
mandige
Døme
ta motgangen som ein mann
mannleg ektemake
;
ektemann
Døme
mann og kone
;
miste mannen sin
brukt i tiltale
Døme
skjerp deg, mann!
person som er med i eit idretts-
eller
arbeidslag, mannskap
eller
følgje
Døme
ha ti mann i arbeid
;
alle mann på dekk!
kjempe mann mot mann
;
vi var trøytte, alle mann
brukt i som etterledd i
samansetningar
og faste
uttrykk
:
menneske
,
individ
,
person
Døme
den vanlege mannen
;
det vart 1000 kr til manns
som etterledd i
til dømes
formann
meinigmann
nordmann
sidemann
talsmann
som etterledd i samansetningar som nemner ein
mann
(1)
med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande
i ord som
målmann
forretningsmann
venstremann
Faste uttrykk
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
gå ned med mann og mus
(om skip) søkke med alt om bord
i manns minne
så langt tilbake som folk kan hugse
krevje sin mann
gjere det naudsynt å trå til med full kraft
;
jamfør
krevje si kvinne
det kravde sin mann å drive garden
mann og mann imellom
frå den eine til den andre
;
mannimellom
mannen i gata
typisk representant for folket
;
folk flest
manns mål
mannemål
vere mann for
vere i stand til
;
greie
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande
;
kunne klare seg sjølv
Artikkelside
madam
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
madamˊm
Opphav
same opphav som
madame
Tyding og bruk
om eldre forhold: (brukt i tiltale til) gift kvinne, særleg av borgarskapet og den lågare embetsstanden
;
jamfør
frue
og
fru
Døme
madam Larsen
brukt skjemtande om kvinneleg ektefelle eller sambuar
Døme
Nils og madammen drog på bytur
Artikkelside
de
1
I
,
dokker
pronomen
Vis bøying
Uttale
de
eller
di
Opphav
norrønt
þér, ér
og
þit, it
‘de (to)’, dativ og akkusativ
þykkr, ykkr
‘dykk to’,
genitiv
ykkar
‘dykkar to’
Tyding og bruk
2.
person
fleirtal
, brukt som
fleirtal
av
du
i vanleg tiltale til fleire
Døme
har de fått med dykk alle tinga dykkar?
kjære dykk!
no må de gje dykk!
i høfleg tiltale til ein
eller
fleire (skrive med stor førebokstav):
Døme
greier De Dykk sjølv
(til ein) el.
sjølv(e
) (til fleire)?
Artikkelside
svare
2
II
svara
verb
kløyvd infinitiv:
svara
Vis bøying
Opphav
norrønt
svara
Tyding og bruk
uttale seg munnleg
eller
skriftleg eller med kroppsspråk på tiltale
eller
spørsmål
;
gje
svar
(1)
Døme
svare når ein blir spurd
;
elevane svarte greitt på alt
;
svare på ein førespurnad
;
kva skal ein svare til slikt?
svare med eit smil
;
han svarer kjapt på telefonen
ta til motmæle
Døme
du skal ikkje svare vaksne folk
;
svarer du òg?
gje atterljom
Døme
bergveggen svarte når ein ropte
reagere
(2)
Døme
motoren svarer lett når ein gjev ekstra gass
gå til mottrekk
Døme
lønene vart sette ned, og arbeidarane svarte med streik
;
han greidde ikkje å svare på spurten til konkurrenten
stå til rekneskap
Døme
dette må du svare for sjølv
;
ingen tingar svarer for meir enn han har teikna seg for
betale
(1)
Døme
svare skatt
falle saman (med)
;
høve (med)
Døme
dei to omgrepa svarer heilt til kvarandre
;
resultatet svarte ikkje til innsatsen
Faste uttrykk
svare seg
løne seg
han må rekne ut om det svarar seg økonomisk
Artikkelside
mynt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mynt
,
gjennom
gammalengelsk
og
lågtysk
;
frå
latin
moneta
‘mynt(verkstad)'
Tyding og bruk
stempla metallstykke som blir brukt til betaling
Døme
samle på myntar
;
prege mynt
som etterledd i ord som
einkronemynt
gullmynt
side av ein
mynt
(1)
som viser verdien
;
motsett
krone
(
1
I
, 11)
valuta
;
peng
,
kontant
(
1
I)
Døme
gangbar mynt
;
betale med klingande mynt
;
vere fri for mynt
;
norsk mynt
stad der dei lagar myntar
Faste uttrykk
gje att med same mynt
gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv
;
gje svar på tiltale
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
slå mynt på
tene på eller ha fordel av noko
partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
svare med same mynt
svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv
;
gje svar på tiltale
Artikkelside
søta
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brukt i tiltale til jente eller ung kvinne ein synest er søt
;
jamfør
søten
Døme
kom hit da, søta
Artikkelside
tredjegongs
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som skjer for tredje gong
Døme
tiltale for tredjegongs brotsverk
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100