Avansert søk

123 treff

Nynorskordboka 123 oppslagsord

roleg

adjektiv

Opphav

norrønt róligr; av ro (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sitje roleg;
    • sjøen var roleg
  2. Døme
    • ein roleg stad;
    • ha ei roleg tid
  3. Døme
    • du kan vere heilt roleg
  4. Døme
    • ta meldinga heilt roleg;
    • tale roleg og høfleg;
    • ein roleg og stø kar
  5. Døme
    • leve eit roleg liv;
    • rolege linjer i landskapet;
    • rolege fargar;
    • elva rann roleg forbi

stadd

adjektiv

Opphav

norrønt staddr; opphavleg perfektum partisipp av ste (2

Tyding og bruk

  1. som er i ei viss stode eller ein viss tilstand;
    faren, stelt
    Døme
    • ho er godt stadd;
    • slik stadd kom han heim
  2. som er komen i mogen alder;

stabilisator

substantiv hankjønn

Uttale

stabilisaˊtor eller  i fleirtal: stabilisaˊtorar eller stabilisatoˊrar

Opphav

av stabilisere

Tyding og bruk

  1. apparat eller innretning som held ein rørleg gjenstand meir stabil eller i ro
    Døme
    • fly og båtar har stabilisatorar;
    • kameraet har innebygd stabilisator
  2. tilsetjingsstoff som skal hindre uynskte kjemiske eller fysiske endringar
  3. noko eller nokon som gjer noko meir stabilt eller roleg
    Døme
    • landet spela ei viktig rolle som stabilisator i regionen

steinsens

adverb

Opphav

gammal genitiv av stein (1

Tyding og bruk

  1. fullstendig, heilt
    Døme
    • sitje steinsens roleg
  2. brukt som adjektiv: einaste (2), kløyva
    Døme
    • ikkje seie eit steinsens ord

forhalde seg

Tyding og bruk

Sjå: forhalde
  1. oppføre seg;
    fare fram;
    vere
    Døme
    • ein lyt forhalde seg roleg;
    • saka forheld seg slik dei seier
  2. vere ein samanheng;
    ha seg;
    Døme
    • dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar

forhalde

forhalda

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk ‘halde tilbake, halde fast ved’

Faste uttrykk

  • forhalde seg
    • oppføre seg;
      fare fram;
      vere
      • ein lyt forhalde seg roleg;
      • saka forheld seg slik dei seier
    • vere ein samanheng;
      ha seg;
      vere (3, 7)
      • dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
  • forhalde seg til
    • ta stilling til;
      ta omsyn til;
      handtere (3)
      • forhalde seg til realitetane;
      • dei måtte forhalde seg til mykje informasjon samstundes;
      • noko som er vanskeleg å forhalde seg til
    • ha eit visst forhold (4) til;
      relatere til
      • variablane forheld seg til kvarandre som det går fram av formelen

spakferdig

adjektiv

Tyding og bruk

roleg, still;
Døme
  • ein spakferdig mann

spak 2

adjektiv

Opphav

norrønt spakr ‘klok, varsam’

Tyding og bruk

  1. om folk: fredsam, roleg, stillvoren
    Døme
    • ho var spak og smålåten
  2. om folk: som er lett å ha med å gjere;
    Døme
    • bråkmakaren vart spak da politiet kom
  3. om dyr: som er varig tamd;
  4. om luft og sjø: utan sterke rørsler;
    still, veik
    Døme
    • vinden var spak

kurr 2

adjektiv

Opphav

norrønt kyrr; jamfør kvar (1

Tyding og bruk

  • brukt som adverb
    • liggje kurr still

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr; i tyding 7 etter italiensk la dolce vita

Tyding og bruk

  1. som smaker som sukker, motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker, plommer;
    • safta var litt for søt;
    • søte sakersøtsaker
  2. som ikkje er sur;
    Døme
    • søt mjølk
  3. Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • sove søtt
  4. Døme
    • søte ord;
    • eit søtt kyss
  5. Døme
    • ein søt unge;
    • ein søt katt
  6. Døme
    • vere søt mot alle
    • (tilgjort) blid
      • eit søtt smil
    • snill
      • men søte deg, kva er det du gjer!
  7. i uttrykk

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet