Nynorskordboka
forhalde
forhalda
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forhaldaå forhalde | forheld | forheldt | har forhalde | forhald!forhaldt! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
forhalden + substantiv | forhalde + substantiv | den/det forhaldne + substantiv | forhaldne + substantiv | forhaldande |
Opphav
frå lågtysk og tysk ‘halde tilbake, halde fast ved’Faste uttrykk
- forhalde seg til
- forhalde seg
- oppføre seg;
fare fram;
vere- ein lyt forhalde seg roleg;
- saka forheld seg slik dei seier
- vere ein samanheng;
ha seg;
vere (4- dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar