ferd
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt ferð; samanheng med fare (2Tyding og bruk
Døme
- byferd;
- granskingsferd;
- måneferd;
- gjere ei ferd;
- lykke på ferda!
Døme
- gje seg, ta i ferd med – byrje med;
- reven har vore på ferd(e) – har vore ute, har fare (og gjort gale);
- kva er på ferde? – kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
- det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
- det er mykje på ferd(e) (til stell) – noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
- (dyre)spor
Døme
- ferder etter bjørn
Faste uttrykk
- fare siste ferdabli ført til grava
- vere i ferd medvere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)