Avansert søk

61 treff

Nynorskordboka 61 oppslagsord

bråk 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk brake

Tyding og bruk

reiskap til å bråke (1 hamp eller lin med;

bråk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bråke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høyre bråket frå flya;
    • det er bråk i klasserommet;
    • ein full mann laga bråk
  2. Døme
    • det er ingenting å lage slikt bråk for;
    • no blir det bråk om jordbruksoppgjeret

bråke 1

bråka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

bryte sund agner av lin eller hamp;

bråke 2

bråka

verb

Opphav

samanheng med brake (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skjelle ut ungar som bråkar;
    • maskinen bråka fælt
  2. Døme
    • kven vil begynne å bråke for nokre hundrelappar?

tystnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere tyst;
stode utan bråk;
Døme
  • søkje tystnad og ro

støy

substantiv hankjønn

Opphav

av støye

Tyding og bruk

  1. uynskt eller ubehageleg lyd;
    bråk, larm, spetakkel
    Døme
    • vere plaga av støy frå trafikken;
    • lage støy;
    • støy og spetakkel
  2. forvirrande eller forstyrrande element
    Døme
    • det er mykje støy på internett;
    • det er mykje støy i dataa

styr 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrr

Tyding og bruk

  1. arbeid med å halde i orden;
    Døme
    • det er noko til styr med denne jula;
    • det vart mykje styr med den nye bilen

uroelement

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko eller nokon som valdar bråk og uro (2)
Døme
  • han er eit uroelement i klassa

uro

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i uro;
    • med vinden kjem uro på havet
  2. skipling av ro og stille;
    Døme
    • det er uro i klassa;
    • høyre uroa frå gata
  3. kjensle av misnøye eller angst;
    Døme
    • ha uro i sjela;
    • kjenne ei stor uro over framtida;
    • hendinga vekte ei uro i henne;
    • tanken fylte han med uro
  4. (politisk) spent situasjon eller tilhøve;
    Døme
    • politisk uro;
    • uroa i massane auka;
    • landet er prega av sosial uro
  5. murring i kropp eller lemer;
    mild verk
    Døme
    • ha ei uro i nakken
  6. balansehjul i urverk
  7. opphengd leike eller pynt med delar som blir haldne i rørsle (og lagar lyd) av luftdrag eller innebygd motor

be 1, bede

beda

verb
kløyvd infinitiv: beda

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

  1. vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
    Døme
    • be nokon om å gjere noko;
    • be om lov;
    • be seg fri;
    • dei bad om få å ei forklaring;
    • kommunen har bede om utsetting
  2. halde bøn;
    gå i forbøn for
    Døme
    • be for maten;
    • dei ber til Gud dagleg;
    • be for nokon
  3. Døme
    • dei bad farvel
  4. by inn;
    Døme
    • be nokon på kaffi
  5. Døme
    • ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandla skånsamt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    framkalle bråk;
    provosere
    • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
  • be seg unna
    be seg friteken;
    orsake seg for å få sleppe
  • ikkje la seg be to gonger
    ikkje nøle