Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 65 oppslagsord

bråk 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk brake

Tyding og bruk

reiskap til å bråke (1 hamp eller lin med;

bråk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bråke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høyre bråket frå flya;
    • det er bråk i klasserommet;
    • ein full mann laga bråk
  2. Døme
    • det er ingenting å lage slikt bråk for;
    • no blir det bråk om jordbruksoppgjeret

bråke 1

bråka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

bryte sund agner av lin eller hamp;

bråke 2

bråka

verb

Opphav

samanheng med brake (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skjelle ut ungar som bråkar;
    • maskinen bråka fælt
  2. Døme
    • kven vil begynne å bråke for nokre hundrelappar?

brokkoli

substantiv hankjønn

Uttale

bråkˊkåli

Opphav

av italiensk fleirtal av broccolo ‘groe av kål’

Tyding og bruk

mørkegrøn, blomkålliknande grønsak;
Brassica oleracea var. italica

brote 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med bryte

Tyding og bruk

  1. stad der eit gjerde er nedbrote
  2. reiskap til å brote (2, 1) lin eller hamp med;

oppstuss

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk upstutzig ‘som støyter imot’; jamfør stuss (1

Tyding og bruk

stor merksemd;
bråk, oppstyr, uro
Døme
  • det vart mykje oppstuss kring denne saka;
  • dei lagde veldig oppstuss;
  • eg ville ikkje ha alt dette oppstusset

oppstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør styr (2

Tyding og bruk

bråk, spetakkel, uro;
Døme
  • lage mykje oppstyr;
  • utsagnet vekte ein del oppstyr;
  • alt oppstyret var ganske uventa

rammel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av ramle

Tyding og bruk

larm, bråk;

ramling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. bråk, sterk dur
    Døme
    • ramling av jernskodde hjul på brustein
  2. det å ramle (2)
    Døme
    • ramling på isen