Nynorskordboka
bråke 1
bråka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bråkaå bråke | bråkar | bråka | har bråka | bråk!bråka!bråke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bråka + substantiv | bråka + substantiv | den/det bråka + substantiv | bråka + substantiv | bråkande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
bryte sund agner av lin eller hamp;