Nynorskordboka
bråk 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei bråk | bråka | bråker | bråkene |
Opphav
av lågtysk brakeTyding og bruk
reiskap til å bråke (1 hamp eller lin med;
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei bråk | bråka | bråker | bråkene |