Avansert søk

122 treff

Nynorskordboka 122 oppslagsord

bøye 3

bøya

verb

Opphav

norrønt beygja; i tyding 4 samanheng med latin declinare og med same opphav som boge og bug

Tyding og bruk

  1. gje boge- eller vinkelform;
    gjere krokete;
    tvinge opp, ned eller til sides
    Døme
    • bøye jern;
    • bøye greinene til sides;
    • laget bøyer og tøyer etter trening;
    • han bøygde seg ned for å ta opp noko frå golvet;
    • gjestene bøygde seg i respekt framfor kista
  2. gjere mjuk (4);
    tvinge til å gje seg eller lyde
    Døme
    • bøye viljen
  3. gjere ein bøyg
    Døme
    • bøye av frå vegen;
    • bøye unna for eit slag
  4. i språkvitskap: bruke eller rekne opp dei grammatiske formene for eit ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
    Døme
    • bøye verbet i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    1. knele for
    2. vise seg underdanig eller vise respekt for
  • bøye seg
    gje etter, godta;
    audmjuke seg
  • bøye seg i støvet for
    syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
  • bøye under seg
    kue nokon
  • bøye unna
    vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg

bye, bøye 1

substantiv hokjønn

Opphav

av nederlandsk bui

Tyding og bruk

kortvarig lokalt uvêr med vind eller nedbør;
Døme
  • ei bye med striregn

bøye 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå gammalfransk

Tyding og bruk

  1. flytande gjenstand som er ankra fast i botnen og blir brukt til merking eller fortøying
    Døme
    • merkje med bøyer;
    • leggje båtane i bøyer
  2. flytande ring til å redde folk som har falle i vatnet;
    Døme
    • klamre seg fast til ei bøye

skulle/måtte til pers

Tyding og bruk

bli sett i ein tvangssituasjon;
måtte gå gjennom noko ubehageleg;
måtte bøye seg;
Sjå: pers
Døme
  • debutanten skal til pers;
  • tre personar måtte til pers for å fikse problemet

pers 4

substantiv ubøyeleg

Opphav

opphavleg genitiv av dansk (skam)pæl ‘påle’

Faste uttrykk

  • skulle/måtte til pers
    bli sett i ein tvangssituasjon;
    måtte gå gjennom noko ubehageleg;
    måtte bøye seg
    • debutanten skal til pers;
    • tre personar måtte til pers for å fikse problemet

ukueleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje lèt seg kue (1);
som ikkje lèt seg bøye eller stanse;
Døme
  • dei viser ein ukueleg vilje til å gjennomføre;
  • ho er ein ukueleg optimist

vak 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vak av fisk
  2. ring(ar) i vassflata etter fisk som vaker
    Døme
    • vak i vak bortetter vatnet
  3. bøye (2, 1) eller duvl på garn eller not

blåse 1

substantiv hokjønn

Opphav

av blåse (2

Tyding og bruk

  1. kule fylt med luft og brukt til fløyt (3, 2) og merke på fiskegarn
  2. bøye (2, 1) av plast eller liknande
    Døme
    • båten låg fortøydd til blåsa
  3. Døme
    • høyre blåsa frå fabrikken

hykje, hyke

hykja, hyka

verb

Opphav

av huk (3

Tyding og bruk

  1. bøye, krøkje ned
  2. stå eller sitje ihopkropen
    Døme
    • han sit og hykjer;
    • han hykjer i knea

Faste uttrykk

  • hykje seg i hop
    setje seg på huk, krøkje seg saman

veikje 2, veike 3

veikja, veika

verb

Opphav

norrønt veikja ‘bøye’

Tyding og bruk

gjere veik (2, 1) eller veikare;
miste kraft
Døme
  • sjukdom veikjer kroppen;
  • dei tvilsame døma veikte framstillinga