Nynorskordboka
vidke
vidka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vidkaå vidke | vidkar | vidka | har vidka | vidk!vidka!vidke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vidka + substantiv | vidka + substantiv | den/det vidka + substantiv | vidka + substantiv | vidkande |
Opphav
norrønt víðka; av vid (2Tyding og bruk
- gjere rommelegare, vide ut
- vidke skoa
- refleksivt:
- skoa vidkast av bruken – blir vidare, vidnar