Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
190
oppslagsord
til krampen tar ein
Tyding og bruk
oftast i den uoffisielle forma
til krampa tar ein
;
alt ein orkar
;
Sjå:
krampe
Døme
vi skal halde på til krampa tar oss
Artikkelside
respektløyse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere respektlaus
Døme
syne respektløyse overfor generasjonane før oss
Artikkelside
resonansbotn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tynn plate som forsterkar tonen i strengeinstrument
;
klangbotn
(1)
i overført tyding: noko som vekkjer forståing
;
klangbotn
(2)
Døme
bileta fann resonansbotn i oss
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
overgå
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
nå høgare enn eller vere større enn
;
overstige
Døme
overgå læremeisteren
hende
(
3
III
, 2)
,
råke
(
3
III)
Døme
ei stor ulykke har overgått oss
Faste uttrykk
overgå seg sjølv
vere betre enn før
Artikkelside
orm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ormr
;
samanheng
med
latin
vermis
Tyding og bruk
langstrekt, skjelkledd krypdyr
;
slange
(
1
I
, 1)
Døme
vi gjekk oss på orm i skogen
;
vri seg som ein orm
som etterledd i ord som
buorm
hoggorm
slangeliknande krypdyr av underordenen
øgler
som etterledd i ord som
stålorm
langstrekt virvellaust dyr
som etterledd i ord som
innvolsorm
leddorm
rundorm
larve av visse insekt
som etterledd i ord som
kålorm
datavirus
i form av program som kopierer seg sjølv og veks ukontrollert
;
dataorm
Artikkelside
politi
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
politibetjent
;
jamfør
politi
(
2
II
, 2)
Døme
vi fekk ein politi til å følgje oss
Artikkelside
offer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
offr
;
av
ofre
Tyding og bruk
gåve til ein guddom
Døme
bere fram eit offer for Herren
som etterledd i ord som
brennoffer
slaktoffer
soningsoffer
frivillig pengegåve frå kyrkjefolket til eit visst føremål
;
jamfør
kollekt
(1)
Døme
offeret denne søndagen går til ungdomsarbeidet
sjølvgløymande handling
Døme
fedrelandet krev dette offeret av oss
;
det var ikkje noko stort offer å slutte å røykje
person som må bøte
eller
lide, ofte for handlingane til andre
;
skadelidande
Døme
han vart offer for eit mord
;
ho var offer for intrigar på jobben
;
læraren såg seg ut eit offer til leksehøyringa
som etterledd i ord som
dødsoffer
gjeldsoffer
krigsoffer
Artikkelside
nyttiggjere seg
Tyding og bruk
bruke noko slik at ein har
nytte
(
1
I
, 1)
av det
;
Sjå:
nyttiggjere
Døme
vi må nyttiggjere oss ressursane i havet
Artikkelside
nære
2
II
næra
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
neren
‘underhalde’
,
jamfør
norrønt
næra
;
samanheng
med
nøre
(
2
II)
Tyding og bruk
gje næring til
;
fø
(1)
, halde opp
Døme
nære plantene
;
landet kan knapt nære folket sitt
halde i gang eller ved like
;
stimulere
Døme
dagdrøyming nærer fantasien
;
eg vil ikkje nære sladderen
ha i hugen, kjenne på
;
huse
(2)
Døme
nære interesse for noko
;
dei nærer stor kjærleik til musikken
;
han nærer inga frykt for det ukjende
Faste uttrykk
nære ein slange ved sitt bryst
hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
nære seg
livnære
,
livberge
dyra nærer seg av graset
;
det var så vidt vi kunne nære oss
;
lykka hennar nærte seg frå kjærleiken
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100