Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
57
oppslagsord
spytt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
spytte
Tyding og bruk
fargelaus, slimete væske som blir utskild frå kjertlar i munnhola
;
råke
(
1
I)
;
sleve
(
2
II)
Døme
gråte så tårer, snørr og spytt renn
i
samansetningar
: sekret som liknar spytt (1)
Døme
bukspytt
Artikkelside
spikar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
spik
Tyding og bruk
grann og kvass metallnagle
eller
-stift med hovud
Døme
slå i ein spikar
;
tynn som ein spikar
Faste uttrykk
koke suppe på ein spikar
gjere mykje ut av lite
råke, treffe spikaren på hovudet
òg: finne det rette ordlaget, gje ein høveleg karakteristikk, seie noko slåande
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
føre handa, ein reiskap
eller liknande
med stor kraft mot noko(n) og
råke
(
2
II)
Døme
han slo meg
;
ho slo guten på kinnet med flathanda
;
slå neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå nokon helselaus
;
slå ei pasning
–
i fortball, sentre
;
slå floke
–
sjå
floke
(
1
I
, 5)
;
slå handa av
–
ikkje hjelpe lenger
;
slå seg på brystet
–
òg: skryte
;
slå av ei framtann
;
slå i ein spikar
;
slå i bordet
–
særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
;
slå på harpe, tromme
;
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
;
slå med vengene
;
slå opp ein gammal skade
;
slå på tråden
–
ringje
;
slå til nokon
;
auka kostnader slår ut i høgare prisar
dunke
,
støyte
slå hovudet mot veggen
hogge av, skjere
slå gras
i
musikk
: markere rytme med taktstokk
eller
hand
slå takta
i leik:
slå ball
banke
(
2
II)
,
pulsere
Døme
kjenne kor hjartet slår
;
hjartet mitt slår for deg
–
eg er innteken, glad i deg
sigre, vinne over
Døme
slå fienden
;
slå åtaket attende
;
slå ein i samløp
tvinge
(
2
II)
slå fienden på flukt
;
slå under seg store landvidder
råke
(
2
II)
Døme
bli slått av ei ulykke
;
det slo meg at dette var rett
–
stod med eitt klart
rive med, gjere verknad
ein film som slår
i
presens partisipp
:
ein slåande likskap
–
heilt klar, påfallande
lage lyd, smell
Døme
tora slår
;
klokka slår
;
vindauget stod og slo
;
flagget slo i vinden
få til, lage, skape
Døme
slå ein sirkel
;
slå ein tunnel
;
slå eld
;
slå alarm
prege
slå mynt
–
òg: tene pengar
gjere
slå stiften
;
muren slo sprekker
;
slå ring om
–
verne (noko(n))
;
slå ein strek over
–
òg: rekne som gløymd
;
slå krull på halen
binde
,
leggje
Døme
slå eit tau rundt noko(n)
;
slå papir rundt noko
;
slå armane rundt halsen på ein
knyte
(
1
I)
slå ein knute
;
slå knute på seg
helle, la strøyme, tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå lens
–
sjå
lens
(
2
II
, 1)
;
slå i seg ein dram
få (snøgt), kome i ei viss stode
eller
ein viss tilstand
Døme
slå auga ned
refleksivt
:
vri
(
2
II)
døra har slått seg
gje
slå seg i lag med
;
muren har slått seg på innsida
–
er rimet el. råsken
;
sjukdomen slo seg på lungene
–
sette seg fast i
;
slå seg til ro
–
roe seg
;
slå seg til ro med
–
nøye seg med
;
slå seg vrang
–
gjere seg vanskeleg, bli umogleg
;
slå att, opp døra
;
slå av, på lyset
;
slå etter, opp noko i ei bok
–
opne for å sjå etter
;
slå opp, saman boka
;
slå opp auga
–
opne auga
gje snøgt utslag
visaren slo ut
sprenge
,
trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
;
slå rot
–
røte seg; finne seg til rette
loge
(
2
II)
flammene slo i vêret
;
slå igjennom som forfattar
–
bli kjend
;
sjukdomen slo inn, ut
–
voks innetter, utetter i kroppen
;
ei rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
ruse, strøyme fram
bårene slo over båten
fortelje
,
melde
(
3
III)
Døme
slå ei plate, skrøne
;
slå nokon konkurs
;
slå av ein prat
;
ho slo opp med han
–
ho heva trulovinga med han
gå
(
1
I)
Døme
slå eit slag over golvet
;
refl:
slå seg med
–
gje seg med
baute
båten slo seg opp mot vinden
refleksivt
i faste
uttrykk
med partikkel, i faste
uttrykk
Faste uttrykk
få/slå kloa i
òg: få tak i
slå an på
flørte med ein gut, ei jente
slå an
fengje, bli omtykt
slå av på
minke (prisane, krava)
slå bort
ikkje vilje snakke om (noko)
slå eit slag for
gå i brodden for (noko)
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
slå frå seg
forsvare seg; gje opp tanken på
slå følgje med
gje seg i lag med
slå i hel
drepe
;
òg: bli kvitt, få unna
slå i hel tida med kortspel
slå ned på
kaste seg over, peike på
slå ned
òg: knekkje, knuse
slå om
skifte
slå opp
kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
hesten slo opp bak
–
hesten sparka bakover
slå saman
sameine
slå seg fram
òg: arbeide, streve seg fram
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg ned
setje seg; busetje seg
slå seg opp
arbeide seg fram
slå seg på
byrje med (handel)
slå seg til
gje seg til
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
godta, seie ja
;
gripe (hardt) inn
;
bere til
;
lykkast
slå ut
gjere brå rørsle utover
;
òg: vinne over
slå ut med armane
;
slå ut ei rute, ei tann
;
slå ut konkurrenten frå tevlinga
Artikkelside
slumpeskot
,
slumpeskott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skot som slumpar til å råke
Artikkelside
sleve
3
III
sleva
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
sleppe seig råke or munnen
;
sikle
(
2
II)
Døme
tyggje og sleve
Faste uttrykk
sleve etter
ha lyst på
Artikkelside
sleve
2
II
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slefa
f
Tyding og bruk
seig råke or munnen
;
sikl
,
spytt
Artikkelside
skotsikker
,
skottsikker
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som eit
skot
(2)
ikkje går igjennom
Døme
skotsikkert
glas
som er god til å råke
;
treffsikker
,
visshøv
Artikkelside
skothylle
,
skotthylle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
skot
Tyding og bruk
skothelle (
særleg
nytta til
skothylle 2
)
kastespel der det gjeld å råke klossar med ei skive
Artikkelside
side
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
síða
,
av
sid
;
eigenleg
‘noko som tøyer seg nedetter’
Tyding og bruk
høgre
eller
venstre del av menneske-
eller
dyrekroppen
Døme
kroppside
;
liggje på sida
;
setje hendene i sida
;
gå side om side
–
gå jamsides
på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
Døme
fleskeside
;
saueside
;
kjøpe ein bog og ei side
parti som vender utetter
;
ytterflate
Døme
bakside
;
fjellside
;
framside
;
havside
;
skipsside
;
åsside
;
bilen velta over på sida
;
kome opp på sida av
–
kome på høgd med
blad
(3)
sidene i ei bok
;
slå opp på side 200 i læreboka
ytterlinje
sidene i ein trekant
del av eit område, (tids)rom
Døme
sitje på høgre sida i salen
;
gå på venstre sida av vegen
;
på andre
el.
hi sida av fjorden
;
råke ved sida av blinken
–
dvs utanfor
;
på denne sida av nyttår
eigenskap
;
del
,
felt
(
2
II)
,
område
(
1
I)
Døme
ha sine gode, dårlege sider
;
den økonomiske sida av saka
;
to sider av same saka
kant, retning til høgre
eller
venstre
Døme
gå, sjå, svinge til sida, til sides
;
dra gardinene til sida, til sides
–
bort, vekk
;
eg hadde ikkje venta dette frå den sida
;
leggje, stikke noko til side(s)
–
gøyme, spare
parti (for
eller
imot)
Døme
få tilslutnad frå alle sider
;
ha nokon på si side
;
ho på si side
;
vere med i krigen på feil side
slektsgrein
Døme
farsside
;
morsside
;
vere i slekt på begge sider
Faste uttrykk
på sida av saka
utanfor det eigenlege saksområdet
setje til side
vere urettvis (mot nokon), oversjå
vere på den sikre sida
halde seg trygg, ha teke åtgjerder
Artikkelside
råkast
verb
Vis bøying
Opphav
av
råke
(
2
II)
Tyding og bruk
møtast
,
treffast
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100