Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

spytt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spytte

Tyding og bruk

  1. fargelaus, slimete væske som blir utskild frå kjertlar i munnhola;
    Døme
    • gråte så tårer, snørr og spytt renn
  2. i samansetningar: sekret som liknar spytt (1)
    Døme
    • bukspytt

spikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med spik

Tyding og bruk

grann og kvass metallnagle eller -stift med hovud
Døme
  • slå i ein spikar;
  • tynn som ein spikar

Faste uttrykk

  • koke suppe på ein spikar
    gjere mykje ut av lite
  • råke, treffe spikaren på hovudet
    òg: finne det rette ordlaget, gje ein høveleg karakteristikk, seie noko slåande

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. føre handa, ein reiskap eller liknande med stor kraft mot noko(n) og råke (2
    Døme
    • han slo meg;
    • ho slo guten på kinnet med flathanda;
    • slå neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå nokon helselaus;
    • slå ei pasningi fortball, sentre;
    • slå flokesjå floke (1, 5);
    • slå handa avikkje hjelpe lenger;
    • slå seg på brystetòg: skryte;
    • slå av ei framtann;
    • slå i ein spikar;
    • slå i bordetsærl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet;
    • slå med vengene;
    • slå opp ein gammal skade;
    • slå på trådenringje;
    • slå til nokon;
    • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    • dunke, støyte
      • slå hovudet mot veggen
    • hogge av, skjere
      • slå gras
    • i musikk: markere rytme med taktstokk eller hand
      • slå takta
    • i leik:
      • slå ball
  2. Døme
    • kjenne kor hjartet slår;
    • hjartet mitt slår for degeg er innteken, glad i deg
  3. sigre, vinne over
    Døme
    • slå fienden;
    • slå åtaket attende;
    • slå ein i samløp
    • tvinge (2
      • slå fienden på flukt;
      • slå under seg store landvidder
  4. Døme
    • bli slått av ei ulykke;
    • det slo meg at dette var rettstod med eitt klart
    • rive med, gjere verknad
      • ein film som slår
    • i presens partisipp:
      • ein slåande likskapheilt klar, påfallande
  5. lage lyd, smell
    Døme
    • tora slår;
    • klokka slår;
    • vindauget stod og slo;
    • flagget slo i vinden
  6. få til, lage, skape
    Døme
    • slå ein sirkel;
    • slå ein tunnel;
    • slå eld;
    • slå alarm
    • prege
      • slå myntòg: tene pengar
    • gjere
      • slå stiften;
      • muren slo sprekker;
      • slå ring omverne (noko(n));
      • slå ein strek overòg: rekne som gløymd;
      • slå krull på halen
  7. Døme
    • slå eit tau rundt noko(n);
    • slå papir rundt noko;
    • slå armane rundt halsen på ein
  8. helle, la strøyme, tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå lenssjå lens (2, 1);
    • slå i seg ein dram
  9. få (snøgt), kome i ei viss stode eller ein viss tilstand
    Døme
    • slå auga ned
    • refleksivt: vri (2
      • døra har slått seg
    • gje
      • slå seg i lag med;
      • muren har slått seg på innsidaer rimet el. råsken;
      • sjukdomen slo seg på lungenesette seg fast i;
      • slå seg til roroe seg;
      • slå seg til ro mednøye seg med;
      • slå seg vranggjere seg vanskeleg, bli umogleg;
      • slå att, opp døra;
      • slå av, på lyset;
      • slå etter, opp noko i ei bokopne for å sjå etter;
      • slå opp, saman boka;
      • slå opp augaopne auga
    • gje snøgt utslag
      • visaren slo ut
  10. Døme
    • granatane slo gjennom jordvollen;
    • slå rotrøte seg; finne seg til rette
    • loge (2
      • flammene slo i vêret;
      • slå igjennom som forfattarbli kjend;
      • sjukdomen slo inn, utvoks innetter, utetter i kroppen;
      • ei rar lukt slo mot ossmøtte oss;
      • lynet slo ned
    • ruse, strøyme fram
      • bårene slo over båten
  11. Døme
    • slå ei plate, skrøne;
    • slå nokon konkurs;
    • slå av ein prat;
    • ho slo opp med hanho heva trulovinga med han
  12. Døme
    • slå eit slag over golvet;
    • refl: slå seg medgje seg med
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  13. refleksivt i faste uttrykk
  14. med partikkel, i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    òg: få tak i
  • slå an på
    flørte med ein gut, ei jente
  • slå an
    fengje, bli omtykt
  • slå av på
    minke (prisane, krava)
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om (noko)
  • slå eit slag for
    gå i brodden for (noko)
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkast
  • slå frampå om
    ymte om
  • slå frå seg
    forsvare seg; gje opp tanken på
  • slå følgje med
    gje seg i lag med
  • slå i hel
    drepe;
    òg: bli kvitt, få unna
    • slå i hel tida med kortspel
  • slå ned på
    kaste seg over, peike på
  • slå ned
    òg: knekkje, knuse
  • slå om
    skifte
  • slå opp
    kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
    • hesten slo opp bakhesten sparka bakover
  • slå saman
    sameine
  • slå seg fram
    òg: arbeide, streve seg fram
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg ned
    setje seg; busetje seg
  • slå seg opp
    arbeide seg fram
  • slå seg på
    byrje med (handel)
  • slå seg til
    gje seg til
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    godta, seie ja;
    gripe (hardt) inn;
    bere til;
    lykkast
  • slå ut
    gjere brå rørsle utover;
    òg: vinne over
    • slå ut med armane;
    • slå ut ei rute, ei tann;
    • slå ut konkurrenten frå tevlinga

slumpeskot, slumpeskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skot som slumpar til å råke

sleve 3

sleva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

sleppe seig råke or munnen;
Døme
  • tyggje og sleve

Faste uttrykk

  • sleve etter
    ha lyst på

sleve 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt slefa f

Tyding og bruk

seig råke or munnen;

skotsikker, skottsikker

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som eit skot (2) ikkje går igjennom
    Døme
    • skotsikkert glas
  2. som er god til å råke;

skothylle, skotthylle

substantiv hokjønn

Opphav

av skot

Tyding og bruk

  1. skothelle (særleg nytta til skothylle 2)
  2. kastespel der det gjeld å råke klossar med ei skive

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, av sid; eigenleg ‘noko som tøyer seg nedetter’

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekroppen
    Døme
    • kroppside;
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida;
    • gå side om sidegå jamsides
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • fleskeside;
    • saueside;
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate
    Døme
    • bakside;
    • fjellside;
    • framside;
    • havside;
    • skipsside;
    • åsside;
    • bilen velta over på sida;
    • kome opp på sida avkome på høgd med
    • blad (3)
      • sidene i ei bok;
      • slå opp på side 200 i læreboka
    • ytterlinje
      • sidene i ein trekant
  4. del av eit område, (tids)rom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre el.hi sida av fjorden;
    • råke ved sida av blinkendvs utanfor;
    • på denne sida av nyttår
  5. Døme
    • ha sine gode, dårlege sider;
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  6. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • gå, sjå, svinge til sida, til sides;
    • dra gardinene til sida, til sidesbort, vekk;
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida;
    • leggje, stikke noko til side(s)gøyme, spare
  7. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  8. slektsgrein
    Døme
    • farsside;
    • morsside;
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side
    vere urettvis (mot nokon), oversjå
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg, ha teke åtgjerder

råkast

verb

Opphav

av råke (2

Tyding og bruk